Ny kommunelov foreslås

Regjeringen har lagt frem en proposisjon med forslag til ny kommunelov. Endringene fra dagens lov er i hovedsak en modernisering av loven som følge av utviklingen i samfunnet de siste 25 årene. Viktige forhold som omhandles om regnskap og revisjon er:

Administrasjonen

Lederen for administrasjonen kalles kommunedirektør i lovforslaget og erstatter det som de fleste i dag omtaler som rådmannen. Det foreslås å tydeliggjøre ansvaret og myndigheten som kommunedirektøren skal ha.

Styring og kontroll

Kommunestyrene må vedta en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal gi oversikt over de kommunale selskapene kommunen selv eier, kommunens prinsipper for eierstyring og kommunens formål med eierskapet.

Det foreslås en utvidet innsyns- og undersøkelsesrett for kontrollutvalget og revisjonen i private virksomheter som utfører oppgaver for kommunen. Innsynsretten skal kunne brukes til å kontrollere at kontrakten med den private virksomheten blir oppfylt.

Kommuneregnskapet

Kommunaldepartementet legger ikke opp til en prinsipiell diskusjon om hva kommuneregnskapet skal vise og hvilke interessegrupper regnskapet har. Forslaget viderefører i stor grad dagens regler.

Departementet viser til at ny regnskapsavslutning fører til at bunnlinjen i kommuneregnskapet ikke lenger vil vise et mindreforbruk, men alltid vise enten 0 eller et merforbruk som må framføres til inndekning i senere år. Departementet er enig i det som både utvalget og flere av høringsinstansene peker på, at regnskapsmessige avvik fra årsbudsjettet og disposisjonene som foretas før regnskapsavslutningen, bør framkomme i kommuneregnskapet. Men dette må skje på en annen måte enn det som følger av gjeldende rett. Departementet vil følge opp dette i arbeidet med nye forskriftsregler om hvordan kommuneregnskapet skal stilles opp.

Intern kontroll

Det foreslås en ny bestemmelse om internkontroll i kommuneloven, som er mer utfyllende enn dagens og som i hovedsak kan erstatte internkontrollbestemmelser i særlovgivningen. Kommunedirektøren plikt til minst én gang i året å rapportere til kommunestyret om arbeidet med internkontroll.

Revisjon

Regjeringen viderefører i proposisjonen adgangen til å konkurranseutsette revisjon av kommuner. Revisjon utover det som er lovbestemt regnskapsrevisjon vil høre inn under forvaltningsrevisjon og dermed være kontrollutvalgets bestilleransvar. Begrepet god kommunal revisjonsskikk videreføres.

Regnskapsrevisors plikt til å se etter den økonomiske internkontrollen, vurdere risiko for feilinformasjon i årsregnskapet og innhente tilstrekkelige revisjonsbevis, foreslås lovfestes selv om dette følger av god kommunal revisjonsskikk.

Departementet foreslår at revisor årlig skal ha plikt til å gi kontrollutvalget en skriftlig oppsummering av forhold i nummererte brev som ikke er fulgt opp av kommunedirektøren.

Revisor skal se etter om kommunens økonomiforvaltning i hovedsak foregår i samsvar med lover og forskrifter og vedtak (forenklet etterlevelseskontroll).

Det kan være hensiktsmessig at enkelte av de endringene i revisorloven som Revisorlovutvalget har foreslått i NOU 2017: 15 også medfører tilsvarende endringer i kommunelovens regler om revisjon. Departementet mener at en nærmere vurdering av dette bør gjøres i forbindelse med endringene i revisorloven.

Departementet viderefører ikke dagens forskriftsbestemmelse om at kommunens virksomhet årlig skal være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Det må være rom for at omfanget av forvaltningsrevisjon kan tilpasses til den enkelte kommune.

Departementet er enig i utvalgets vurderinger om ikke å innføre lovbestemt sertifisering av kommunale revisorer og en statlig tilsynsordning. Det fremmes heller ikke lovforslag om en nasjonal ekstern kvalitetskontroll med kommunal revisjon.