Sakskostnader må dekkes av skattyter selv

A og B som var bosatt i England ble i årene 1998-2000 engasjert i de norske selskapene X AS og Y AS som aksjonærer, styremedlemmer og konsulenter. Det oppstod tvist med norske skattemyndigheter om hvorvidt A og B hadde skatteplikt til Norge for ytelser de hadde mottatt fra selskapene i form av aksjeopsjoner og aksjer til underkurs. De ble først lignet for en inntekt hver på ca. 214 millioner kroner. Etter klagebehandling i flere instanser ble resultatet at inntekten for hver av dem ble redusert til ca. 113 millioner kroner. 

A og B hadde altså fått delvis medhold, og fremmet krav til Riksskattenemnda om dekning av sakskostnader med til sammen 16,6 millioner kroner, jf. ligningsloven § 9-11. 

Sakskostnadene var under sakens gang betalt av Y AS og X AS, og senere av Microsoft etter oppkjøp av X AS i 2008. Selskapene hadde egeninteresse i saken på grunn av et potensielt subsidiært ansvar for skatt på godtgjørelse til utenlandske styremedlemmer.

Riksskattenemnda avslo skattyternes krav da nemnda mente det var en forutsetning for å få dekning av sakskostnader etter ligningsloven § 9-11 at skattyter selv har hatt kostnadene.

Skattyterne fikk medhold i tingretten, men lagmannsretten og Høyesterett ga staten medhold.

Høyesterett

Partene seg imellom hadde ikke ansett betalingen som gave, lønn eller utbytte, og selskapene hadde heller ikke behandlet den slik i regnskapene. Skattyterne hadde ikke noen plikt til å betale beløpene tilbake til selskapene i tilfelle det blir gitt kostnadsdekning.
Høyesterett mente derfor at det ikke var skattyterne som hadde hatt kostnadene. 

Høyesteretts flertall (fire dommere) mente loven og forarbeidene bygger på en forutsetning om at det er skattyterens egne kostnader som kan kreves dekket, og bare dem. Verken formålsbetraktninger, rimelighet eller andre reelle hensyn tilsier en annen løsning.

Mindretallet (én dommer) stemte for å gi skattyterne medhold.

Skattyters egne kostnader

I tilfeller hvor en annen enn skattyter har betalt for bistand til skattyteren, eller selv bistått med å få endret ligningen uten å kreve betaling, men hvor det er en forutsetning at tilkjente sakskostnader skal gå til den som har betalt eller bistått, må kostnadene anses som skattyters og kan dermed kreves dekket etter ligningsloven § 9-11, skriver Høyesterett.

Det samme gjelder dersom det er på det rene at den som har dekket dem unnlater å kreve tilbakebetaling fordi bistanden er gitt som en gave eller godtgjørelse.