Selskaper som driver virksomhet med oppkjøpsinkasso

Oppkjøpsinkasso er virksomhet som består av oppkjøp av en portefølje av misligholdte fordringer til lavere verdi enn pålydende med sikte på inndrivelse av kravene. Fordringene blir kjøpt som en samlet portefølje der vederlaget er fastsatt etter en analyse av hele porteføljen, uten individuell verdsettelse av den enkelte fordring. Porteføljen vil ofte bestå av misligholdt forbruksgjeld, typisk kredittkortgjeld, av et stort antall fordringer, gjerne flere tusen fordringer. Inndrivelsen av kravene skjer enten i eget selskap, gjennom et annet konsernselskap eller ved hjelp av eksterne inkassoselskap. Oppkjøpsselskapenes inntektspotensial ligger i mulighetene for inndriving av kravene med større beløp enn kostpris.

Skattedirektoratets uttalelse gjelder tre forhold:

1. Fastsettelse av inngangsverdi på den enkelte fordringen

Det kan foretas en forholdsmessig fordeling av vederlaget på de ulike fordringene der disse inngår i en portefølje. Reell verdi på fordringen vil kunne variere fra null til hele fordringens pålydende. Erfaringer tilsier at oppkjøpsselskapene foretar omfattende analyser av datagrunnlaget og i mange tilfeller segmenteres fordringene i ulike kategorier fra usikre krav til relativt sikre krav. Der det foreligger slike analyser må disse få virkning for fastsettelse av inngangsverdi på de ulike fordringene

2. Hvordan og på hvilket tidspunkt det skal foretas en gevinst og tapsberegning

Fordringer som er under inkasso innbetales ofte avdragsvis og ikke ved en innfrielse av hele fordringen. Skattedirektoratet legger til grunn at delvis innfrielse av fordringer medfører en suksessiv innvinning, slik at det skal foretas en gevinstberegning etterhvert som debitor betaler.

3. På hvilket tidspunkt det foreligger rett til fradrag for tap ved manglende oppgjør

Fradrag for tap tidfestes når fordringen anses som «endelig konstatert tapt», jf. skatteloven § 6-2 (2) og Finansdepartementets skatteforskrift (FSFIN) § 6-2-1. Det legges til grunn en streng vurdering av når en fordring kan anses som endelig konstatert tapt.

Oppkjøpsinkasso vil i hovedsak være virksomhet som retter seg mot fysiske personer som debitor, og det strenge vilkåret må derfor fortolkes og tilpasses noe til tilfeller der debitor er en fysisk person. For en fysisk person kan den økonomiske situasjonen endres mer løpende.

For at en fordring skal kunne anses endelig konstatert tapt etter FSFIN § 6-2-1 bokstav a, må foretaket dokumentere at relevante innfordringstiltak er gjennomført. Slik Skattedirektoratet ser det, må tiltakene ha ført til at innfordringen mot debitor uttrykkelig er opphørt. Først da kan foretaket fradragsføre gjenstående av den beregnede kostpris.

Etter FSFIN § 6-2-1- bokstav d kan fordringer kan også anses endelig konstatert tapt hvis de «ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelige». Det er ikke tilstrekkelig at det foreligger betalingsvansker eller manglende betalingsvilje hos debitor, men det må påvises særlig forhold knyttet til debitor og manglende betalingsevne for at fradrag etter denne bestemmelsen skal innrømmes. Direktoratet mener denne bestemmelsen bare unntaksvis vil være aktuell, da det vil ha formodningen mot seg at fordringen er «klart uerholdelig» uten at foretaket har forsøkt og avsluttet sin innfordring slik vilkår i bokstav a krever.