Termineringsgebyr er ikke i fritaksmetoden
Termineringsgebyr som Yara mottok som kompensasjon for at et avtalt aksjekjøp ikke ble gjennomført, var skattepliktig virksomhetsinntekt.
Yara International ASA inngikk i 2010 en avtale om kjøp av samtlige aksjer i det amerikanske gjødselselskapet Terra Industries Inc. om kjøp av samtlige aksjer i selskapet for 24,5 milliarder kroner. I avtalen var det inntatt bestemmelser om et gjensidig termineringsgebyr («break-up fee») på om lag 717 millioner kroner.
Avtalen ble ikke godkjent av Terras aksjonærer og Yara fikk utbetalt termineringsgebyret. Yara mente inntekten og de tilhørende kostnadene til oppkjøpsforsøket, ca. kr 51 millioner kroner, var omfattet av fritaksmetoden.
Både skatteklagenemnda, tingretten og lagmannsretten mente gebyret måtte anses som erstatning for tapte fremtidige aksjeinntekter etter et surrogatprinsipp og at inntekten ikke oppfylte vilkårene for skattefritak etter fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38.
Høyesterett
For Høyesterett hadde staten frafalt begrunnelsen som skatteklagenemnda og underinstansene bygget på. Staten mente det ikke var rettskildemessig grunnlag for å behandle dette som gevinst ved realisasjon av aksjer etter et surrogatprinsipp.
Staten mente imidlertid termineringsgebyret var skattepliktig som virksomhetsinntekt. Dette var Høyesterett enig i. Forretningsutvikling gjennom oppkjøp er en sentral del av virksomheten som Yara utøver. Oppkjøpsavtalen som utløste utbetalingen av termineringsgebyret, ligger i kjernen av den forretningsutvikling som et stort børsnotert morselskap foretar. Forsøket på å kjøpe aksjene i Terra har da en særlig og nær tilknytning til Yaras virksomhet. Med mindre fritaksmetoden får anvendelse er termineringsgebyret dermed skattepliktig som virksomhetsinntekt for Yara.
Høyesterett mente at både lovens ordlyd og forarbeidene taler for at loven uttømmende oppregner hvilke skattytere, inntekter og tap som omfattes av fritaksmetoden. Det såkalte «surrogatprinsippet» som er utviklet i tilknytning til erstatning for inntektstap ved personskade, gir et for usikkert rettskildemessig grunnlag for å ha et mer allment anvendelsesområde, mente Høyesterett. Termineringsgebyret kan derfor ikke fritas for beskatning etter fritaksmetoden, selv om det legges til grunn at gebyret anses som erstatning for bortfalt aksjeinntekt.
Høyesterett tok ikke stilling til om termineringsgebyret ville vært skattepliktig utenfor virksomhet.