Vederlag ved overdragelse av fastlegeavtale er goodwill
Roa Medisinske Senter AS fikk medhold i Høyesterett om at vederlaget som selskapet betalte for å overta retten til kommunalt basistilskudd etter fastlegeordningen ved overtakelse av legepraksis skattemessig kunne klassifiseres som avskrivbar goodwill.
Saken gjaldt et ektepar som hadde drevet praksis som fastleger siden 1994. I 2003 ble praksisene omdannet til aksjeselskap ved et skattepliktig salg. Begge legene hadde fastlegeavtale kommunen. Retten til basistilskudd etter fastlegeavtalen ble overført til aksjeselskapet. Ved overdragelsen ble det betalt kr 1 453 800 for goodwill. Det ble ikke overført fysiske driftsmidler. Roa Medisinske Senter AS krevde fradrag for avskrivning av goodwillen.
Skattemyndighetenes klassifisering
Fastlegeordningen innebærer bl.a. at legen har rett til et basistilskudd fra kommunen. Basistilskuddet fra kommunen utgjorde den gang kr 311 pr. pasient. pr. år. Basistilskuddet utbetales uavhengig av om personene på fastlegelisten oppsøker legen eller ikke. En lege som fratrer som fastlege har rett til å overdra praksisen til ny lege mot vederlag.
Skattemyndighetene mente at den delen av vederlaget som knytter seg til basistilskuddet fra kommunen for fastlegeavtalen skattemessig ikke kunne regnes som avskrivbar goodwill, men måtte klassifiseres som annen identifiserbar immateriell eiendel som bare kan avskrives dersom verdifallet er åpenbart, jf. skatteloven § 6-10 tredje ledd. Verdien av "fastlegeavtalene" ble satt til kr 1 mill. I tillegg ble kr 300 000 tilbakeført som "personlig goodwill" (fremtidig lønn).
Se nærmere om skattemyndighetenes synspunkt i uttalelse av 22. juni 2012.
Høyesteretts begrunnelse
Høyesterett kom til at vederlaget som knyttet seg overtagelsen av fastlegeavtalen og dermed forventede fremtidige basistilskudd, skattemessig måtte anses som avskrivbar goodwill.
Høyesterett tok utgangspunkt i hvordan immaterielle driftsmidler behandles regnskapsmessig og definisjonen i Foreløpig Norsk RegnskapsStandard som gjaldt i 2003.
"Immaterielle eiendeler er ikke-pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre foretak, eller for administrative formål, og som:
a) er identifiserbare, og
b) kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket."
Retten fant det klart at vilkåret om kontroll i bokstav b ikke er oppfylt, se avsnitt (51) i dommen:
"Det fremgår av min tidligere redegjørelse at retten til basistilskudd ikke bare følger av at legen har avtale med kommunen, men er helt ut avhengig av antallet listeinnbyggere. Dersom en person benytter sin rett til å skifte fastlege, faller basistilskuddet for vedkommende bort. Og erververen kan ikke hindre listeinnbyggerne å skifte lege. Muligheten til å kunne velge lege fritt, og å kunne skifte lege, er som jeg tidligere har påpekt, en viktig side ved fastlegeordningen. Den som overtar en fastlegepraksis med tilhørende listeinnbyggere, har således ingen sikkerhet for at personene forblir på listen slik at de fortsatt gir grunnlag for basistilskudd. Etter min mening er det dermed klart at den som overtar en legepraksis, ikke har slik kontroll over retten til basistilskudd som standarden krever."
Dommen var enstemmig, men en dommer hadde en annen begrunnelse, da hun la avgjørende vekt på at selskapet ikke hadde kontroll over fastlegenes fortsatte ansettelsesforhold i selskapet.