Revisor sikrer tilliten til bekreftelser

Revisorforeningen har tatt opp dette i vårt høringssvar til Finansdepartementet. Vi tar til orde for tiltak både i og utenfor regnskapsførerloven som vi mener må gjennomføres for at en utvidelse av regnskapsførerloven skal være forsvarlig. 

Verdien av tillit

Høy grad av tillit i samfunnet og næringslivet er en betydelig verdi for det norske velferdssamfunnet. Verdien kan måles i høyere verdiskaping og tiltro til myndigheter og demokratiet. Det er bygd opp solide strukturer over mange år som har bidratt til det tillitsnivået vi har i dag. Revisjonsinstituttet er et sentralt element i tillitsstrukturen vår.

Revisors bidrag er uavhengige bekreftelser. Den vanligste er bekreftelsen av at den finansielle informasjonen i årsregnskapene gir et rettvisende bilde av den finansielle situasjonen i henhold til regnskapsreglene, men revisorer bekrefter også at annen informasjon er rapportert i henhold til aktuelle regler. Spesialisert revisjonskompetanse, høye faglige og etiske standarder, lovregulering som er tilpasset formålet og tilsynsmekanismer, sørger for at brukerne kan stole på revisors bekreftelse av informasjonen. Revisor har en ekstern kontrollfunksjon og er allmennhetens tillitsperson.

Regnskapsfører har en intern bistandsfunksjon. Autorisasjonsordningen i regnskapsførerloven skal sikre oppdragsgiverne kompetent bistand. Både regnskapsfører og revisor har en viktig funksjon, men rollene er fundamentalt forskjellige. For å sikre forståelse for innholdet i begge rollene og at tilliten og revisjonsinstituttet bevares, er det en forutsetning at revisors og regnskapsførers ulike roller fremstår som tydelige og adskilte, altså en part som utarbeider rapporteringen og en part som kontrollerer rapporteringen.

Forslaget mangler grunnleggende elementer for å sikre tillit til bekreftelsene

Hensikten med bekreftelser er å sikre de som mottar bekreftelsene et trygt beslutningsgrunnlag. En bekreftelse er på mange måter en forsikring. Betingelsene for forsikringen vil være annerledes når bekreftelsen kommer fra en regnskapsfører som selv har utarbeidet grunnlaget, sammenlignet med når bekreftelsen kommer fra en uavhengig revisor. Pålegg om bekreftelse av informasjon som er grunnlag for beslutninger som tas av offentlige myndigheter og kreditorer, benyttes for å gi brukerne trygghet for både bruk av offentlige midler og innkreving av offentlige avgifter. Samlet sett har det stor samfunnsmessig betydning at bekreftelsene er til å stole på.

Revisjonsinstituttet, med lovkrav og profesjonsstandarder, er bygget opp for å sikre tillit til at revisorbekreftet informasjon er til å stole på. Regnskapsførerloven er ikke innrettet mot et slikt formål. En ansvarlig lovregulering av bekreftelser avgitt av regnskapsførere, må inkludere rammer for å sikre at bekreftelsene kan gi den tilsiktede tryggheten. 

Risiko for å vanne ut tilliten til eksterne bekreftelser

Vi mener at det er bekymringsfullt at Finanstilsynet vil inkludere bekreftelser i regnskapsførerloven uten rammer som kan sikre forsvarlige forutsetninger for at en regnskapsfører skal påta seg et bekreftelsesoppdrag, forsvarlig oppdragsutførelse og regler om uavhengighet som gir tilstrekkelig avstand mellom den som utarbeider informasjonen og den som bekrefter riktigheten av informasjonen.

Lovforslaget kan få negative konsekvenser for tilliten i samfunnet ved å legge til rette for eksterne bekreftelser av begrenset reell verdi. Intensjonen om å kunne håndheve bekreftelser/erklæringer som er avgitt på sviktende grunnlag er god, men forslaget slik det er fremmet gir begrenset mulighet for å få til dette i praksis.

Tiltak rettet mot myndighetsorganer

Myndighetenes virkemidler må støtte formålet. Etter Revisorforeningens vurdering er det behov for sentrale retningslinjer for bruk av eksterne bekreftelser som virkemiddel for å beskytte samfunnets ressurser og verdier. Slike retningslinjer kan knyttes til utredningsinstruksen.

Retningslinjene bør gi veiledning om hvilke former for bekreftelse som kan være egnet for ulike formål. I enkelte tilfeller er det nødvendig å kreve en attestasjon for å gi forsvarlig trygghet. Bekreftelse i form av attestasjon bør bare kunne avgis av en revisor. I andre tilfeller vil kontrollhandlinger utført av en revisor eller regnskapsfører kunne være tilstrekkelig. Da må det stilles krav om at myndighetsorganet skal definere spesifiserte kontrollhandlinger. Retningslinjene bør gi veiledning om utformingen av egnede kontrollhandlinger.

Begrepsbruken bør sikre at skillet er tydelig. Etter vårt syn er det ikke treffende å kalle en erklæring fra en regnskapsfører, som selv vil ha utarbeidet grunnlaget, for en «bekreftelse» i denne konteksten. 

En bekreftelse fra en regnskapsfører som selv har utarbeidet grunnlaget, vil ikke bidra til den samme tryggheten som en bekreftelse fra en uavhengig revisor. Etter vårt syn bør alle revisjonspliktige foretak derfor ha krav om å bruke en uavhengig revisor til å avgi myndighetspålagte bekreftelser, slik blant annet Innovasjon Norge gjør i dag. 

Tiltak i regnskapsførerloven

Vi mener at forslaget om å ta inn bekreftelser avgitt av regnskapsførere i regnskapsførerloven ikke bør følges opp uten at det samtidig fastsettes rammer i loven om forutsetninger for å kunne påta seg bekreftelsesoppdrag, oppdragsutførelsen og uavhengighet. Rammene må være egnet til å sikre at tilliten til eksterne bekreftelser ikke blir svekket, inkludert tilliten til revisorbekreftelser.

Finanstilsynets forslag likestiller bekreftelser med regnskapsføring i loven, og gir med det et uheldig inntrykk av at regnskapsførerloven gir tilstrekkelige rammer til å skape samme trygghet for riktigheten av det som bekreftes som en bekreftelse fra en uavhengig revisor. Vi mener at det ikke bør tas inn en egen bestemmelse om bekreftelser i regnskapsførerloven. Det vil være bedre å utvide bestemmelsen om god regnskapsføringsskikk og ev. bestemmelsen om virkeområdet til å omfatte alle oppdrag, ikke bare regnskapsoppdrag.