Standardisering er avgjørende for bedre bærekraftsrapportering
Det må etableres en felles internasjonal standardsetter for finansiell og ikke-finansiell rapportering, mener Revisorforeningen.
Thina Saltvedt i Nordea Markets og Reynir Indahl i Summa Equity snakket i Finansavisens podkast (og som gjengis i papiravisen 30 desember) om bærekraft, bærekraftige investeringer og hvorfor ESG-aksjer er i vinden som aldri før. De beskriver utviklingen og utfordringene godt. Jeg er enig med dem i at også små og mellomstore bedrifter må begynne å rapportere bærekraft.
Saltvedt og Indahl peker på problemet med at det finnes for mange standarder for rapportering av bærekraft. Dette skaper forvirring både for de som skal rapportere og de som skal bruke rapportene. Når EU i løpet av 2020 oppdaterer sine krav til bærekraftsrapportering, kan vi forvente større grad av samordning av standarder. Dette vil gjøre informasjonen mer sammenlignbar og relevant.
Norge henger foreløpig langt etter med å gjennomføre dagens EU-krav fra 2014. Dette er ikke godt nok for en nasjon som ønsker å være pådriver internasjonalt på området. Norske myndigheter må øke innsatsen for å sikre god bærekraftsrapportering fra norske selskaper. EU-kravene fra 2014 må følges opp umiddelbart, slik at norsk næringsliv er forberedt på skjerpede rapporteringskrav fra 2021.
En samordning av kravene til bærekraftsrapportering er et skritt på veien. For brukerne, men også for selskapenes ledelse, er det imidlertid avgjørende at man integrerer den finansielle og den ikke-finansielle rapporteringen. Når selskaper rapporterer på en måte i årsregnskapet og på en annen i bærekraftsrapporten, viser det at de forskjellige delene av selskapet ikke vet hva andre deler gjør. Det sår tvil om informasjonen og intensjonen i bærekraftsarbeidet. Rapportering av finansielle tall og bærekraft må rapporteres samlet og ikke i hver sin rapport dersom den skal bli troverdig og nyttig.
Den europeiske revisorforeningen, Accountancy Europe, hvor Revisorforeningen deltar aktivt, har nylig foreslått at det må etableres en felles internasjonal standardsetter for finansiell og ikke-finansiell rapportering. Dette er helt nødvendig for å gi brukerne god selskapsinformasjon. Samordning av den ikke-finansielle informasjonen er bare halve løsningen.
Kronikken sto på trykk i Finansavisen 14. januar 2020.