Sanksjoner – tvangsmulkt og tilleggsskatt
Hvis skattemeldingen ikke leveres innen fristen kan man bli ilagt en sanksjon i form av såkalt tvangsmulkt. Formålet med tvangsmulkten er å tvinge frem levering av pliktige oppgaver. Lønnsmottakere og pensjonister som kan levere den forhåndsutfylte skattemeldingen kan ikke få tvangsmulkt.
Skatteetaten sender ut varsel og et såkalt «betinget vedtak» til de som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen. I varselet gis det en ny, kort frist for å levere opplysningene og samtidig opplyses det at det vil bli ilagt tvangsmulkt hvis skattemeldingen først sendes inn etter den nye fristen. Satsen for tvangsmulkt for skattemeldingen er et halvt rettsgebyr (kr 611,50) pr. dag. Maksgrensen er 50 rettsgebyr. Maksbeløpet er 61 150 kroner.
Tilleggsskatt
Det kan ilegges tilleggsskatt dersom det gis uriktige eller ufullstendige opplysninger i skattemeldingen som kan føre til at det fastsettes for lav skatt. Det er den skattepliktige selv som har ansvaret, selv om andre, f.eks. regnskapsfører eller revisor, har vært involvert i å fylle ut oppgavene.
Tilleggsskatten er 20 prosent av den skattemessige fordelen. Satsen kan økes til 40 eller 60 prosent i grove tilfeller.
Det er flere unntak fra tilleggsskatt, bl.a. dersom den skattepliktiges forhold er unnskyldelige f.eks. pga. sykdom, ulykker, tekniske misforståelser og liknende.
Skjønnsfastsetting
Hvis Skatteetaten ikke får inn skattemeldingen blir skattegrunnlaget fastsatt ved skjønn. Skjønnsfastsetting skal ikke fungere som en sanksjon og skatteetaten skal bestrebe seg på å fastsette skjønnet til det inntekten/formuen sannsynligvis har vært.
Dersom inntekten eller formuen blir fastsatt ved skjønn, blir det ilagt 20 prosent tilleggsskatt av den skjønnsfastsatte inntekten/formuen. Det skal ikke beregnes tilleggsskatt av beløp som er forhåndsutfylt på skattemeldingen. Hvis det er ilagt tvangsmulkt fordi skattemeldingen ikke er levert, kommer denne til fratrekk i beregningen av tilleggsskatten for det samme forholdet.