1999-61 Ny regnskapslov – finansieringsutgifter ved tilvirkning av anleggsmidler

Arbeidsgruppen består bl.a. av representanter fra Den norske Revisorforening og flere revisjonsselskaper. Uttalelsene vil være en anbefaling til hvordan den regnskapspliktige inntil eventuell annen avklaring skjer, bør forholde seg til forskjellige spørsmål hvor løsningen ikke fremtrer klart av lovteksten, forarbeider eller regnskapsstandarder.

Regnskapsføring av finansieringsutgifter ved tilvirkning av anleggsmidler

Etter regnskapsloven § 5-4 skal anskaffelseskost ved tilvirkning omfatte variable og faste tilvirkningsutgifter, herunder finansieringsutgifter. Spørsmålet om balanseføring av finansieringsutgifter ved tilvirkning har større betydning jo lengre tilvirkningsperioden er. Normalt vil derfor balanseføring ikke være aktuelt ved tilvirkning av varer. Ved tilvirkning av anleggsmidler vil imidlertid finansieringutgiftene ofte utgjøre et vesentlig beløp. Verken forarbeidene til loven eller tidligere praksis gir fullstendige retningslinjer for balanseføring av finansieringsutgifter. Det fremgår imidlertid av lovforarbeidene at internasjonale regnskapsstandarder skal vektlegges ved utvikling av god regnskapsskikk.

IAS 23 og FAS 34

IAS 23 omhandler ”borrowing costs”, mens FAS 34 omhandler ”interest costs”. 

Den anbefalte løsningen etter IAS 23 er direkte kostnadsføring av finansieringsutgifter. Balanseføring er imidlertid tillatt. Ved direkte prosjektfinansiering skal i så fall påløpte finansieringsutgifter i perioden balanseføres. Ved samlet finansiering (såkalt ”pool-financing”) skal finansieringsutgiftene beregnes med utgangspunkt i foretakets gjennomsnittlige gjeldsrente. Det følger av IAS 23 at avkastning på prosjektmidler ved direkte prosjektfinansiering reduserer beløpet som kan balanseføres tilsvarende. Etter US GAAP (FAS 34) skilles det ikke mellom direkte prosjektfinansiering og samlet finansiering, og hele investeringsbeløpet, uavhengig av eventuell egenkapitalfinansiering, utgjør beregningsgrunnlaget. Beløpet som skal balanseføres beregnes med utgangspunkt i foretakets gjennomsnittlige gjeldsrente. Både etter IAS 23 og FAS 34 representerer faktiske påløpte finansieringsutgifter i perioden et tak i forhold til balanseføring av finansieringsutgiftene. I praksis er det lagt til grunn at den tillatte løsningen etter IAS i all hovedsak er i samsvar med US GAAP.[1]

God regnskapsskikk

I NOU 1995:30 fremgår det at ”det er vanlig [internasjonal] praksis å beregne en rentekostnad på hele investeringsbeløpet ved å anvende selskapets gjennomsnittlige gjeldsrenter” (s 128). Tilsvarende løsning er antydet i Ot prp nr 42 (1997-98): ”I samsvar med gjeldende praksis bør det derfor kunne beregnes en rentekostnad på hele investeringsbeløpet ved å anvende selskapets gjennomsnittlige gjeldsrente” (s 113). Denne beskrivelsen av praksis er i tråd med US GAAP, men bryter med den anbefalte løsningen etter IAS 23 (se over). Ettersom regnskapsloven krever balanseføring av finansieringsutgifter er den anbefalte metoden i IAS 23 uaktuell i Norge. God regnskapsskikk bør således tilpasses US GAAP og tillatt metode etter IAS.

Finansieringsutgifter - avgrensning

Det følger av regnskapslovens definisjon av anskaffelseskost at finansieringsutgifter skal balanseføres. Finansieringsutgifter omfatter mer enn bare renteutgiftene. Etter IAS 23 omfattes blant annet honorarer til tilretteleggere og valutagevinster og -tap. Tilsvarende følger det av transaksjonsprinsippet og anskaffelseskostbegrepet at andre finansieringsutgifter enn renteutgifter som er oppstått som en følge av anskaffelsen av eiendelen skal balanseføres. I Ot prp nr 42 (1997-98) fremgår det at Finansdepartementet forutsetter at valutagevinster og -tap skal balanseføres: ”Departementet legger til grunn at de nærmere regler for balanseføring av fianansieringskostnader ved egentilvirkning, herunder valutagevinst og tap utvikles gjennom god regnskapsskikk” (s 113).

På bakgrunn av ovenstående kan det legges til grunn at utgifter knyttet til innhentingen av finansieringen av eiendelen inngår i anskaffelseskost, herunder valutagevinster og -tap i tilvirkningsperioden. Etter US GAAP inngår imidlertid ikke valutagevinster og -tap i finansieringsutgifter som skal balanseføres.

Samlet finansiering

På bakgrunn av ovenstående legges det til grunn at finansieringsutgiftene beregnes på grunnlag av hele investeringsbeløpet ved samlet finansiering. Denne løsningen bygger på forarbeidene til regnskapsloven, og er i samsvar med US GAAP. Løsningen er også tillatt etter IAS. Selskapets gjennomsnittlige gjeldsrente anvendes ved beregning av finansieringsutgiftene.

Direkte prosjektfinansiering

Når det foreligger direkte prosjektfinansiering avviker løsningen etter US GAAP fra løsningen i IAS. Det antas på bakgrunn av lovforarbeidene at begge løsningene kan aksepteres innenfor god regnskapsskikk[2]. Etter IAS skal faktisk påløpte finansieringsutgifter balanseføres. Eventuell avkastning på finansieringsmidler som ikke er investert skal gå til fradrag i balanseført beløp. Etter US GAAP blir behandlingen som ved samlet finansiering.

Beregning av anskaffelseskost

Som nevnt ovenfor omfatter finansieringsutgifter utgifter knyttet til låneopptak i tillegg til nominelle renteutgifter. Slike finansieringsutgifter påvirker effektiv lånerente og skal etter sammenstillingsprinsippet periodiseres over lånets løpetid. Det er således bare den andelen av låneutgiftene som skal periodiseres til tilvirkningsperioden som skal balanseføres som del anskaffelseskost for anleggsmidler. Beregningen av anskaffelseskost kan illustreres ved et eksempel:

· Bygg tilvirkes jevnt over ett år
· Tilvirkningskost eksklusiv finansieringsutgifter = 100
· Bygget lånefinansieres (opptrekk av lån i takt med finansieringsbehovet)
· Nominell rente = 5 %
· Andre låneutgifter = 5 (betales ved oppstart)
· Løpetid lån = 10 år (ingen nedbetaling før år 10)

Effektiv lånerente (tilnærmet)= 5,6 %
Gjennomsnittlig kapitalbinding i tilvirkningsperioden = 50 (100/2)
Finansieringsutgifter i tilvirkningsperioden = 2,8 (50 x 5,6 %)
Anskaffelseskost bygg = 102,8 (100 + 2,8)

”Tak” for balanseføring

Det følger av både IAS 23 og FAS 34, og historisk kost modellen at faktiske brutto finansieringsutgifter i perioden representerer et tak for balanseføring av finansieringsutgifter.

Kriterier knyttet til eiendelene

Både IAS 23 og US GAAP har kriterier knyttet til eiendelen som begrenser omfanget av balanseføring av finansieringsutgifter. Balanseføring er bare aktuelt for såkalte ”qualifying assets”. Etter norsk regnskapslov kan neppe et slikt skille legges til grunn, selv om man i praksis neppe vil få vesentlige forskjeller. Kravet til full tilvirkningskost i regnskapsloven § 5-4 gjelder både omløpsmidler og anleggsmidler. Bestemmelsen innebærer at balanseføring av finansieringsutgifter også skal gjøres ved påkostninger som balanseføres. Balanseføring kan imidlertid ikke gjøres før tilvirkningsprosessen er igangsatt. For eksempel skal finansieringsutgifter knyttet til anskaffelsen av en tomt kostnadsføres løpende inntil tilvirkningen, dvs utbyggingen, starter. Kostnadsførte finansieringsutgifter kan ikke reverseres og balanseføres når tilvirkningen igangsettes. Tilsvarende kan ikke finansieringsutgifter som påløper etter at anleggsmidlet er ferdigstilt balanseføres. Et anleggsmiddel anses ferdigstilt når den fysiske tilvirkningen i all hovedsak er avsluttet, til tross for at for eksempel administrativt arbeid gjenstår. Dersom anleggsmidlet består av flere komponenter, og komponentene kan tas i bruk uavhengig av ferdigstillelsen av andre komponenter, skal finansieringsutgifter knyttet til den ferdigstilte komponenten kostnadføres løpende til tross for at ikke alle komponentene er ferdigstilt.

Konsernforhold

Det følger av regnskapsloven at ensartede prinsipper skal anvendes i konsernregnskapet og selskapsregnskapet. Dette gjelder også ved regnskapsføring av finansieringsutgifter. Balanseførte finansieringsutgifter i selskapsregnskapet kan neppe kostnadsføres i konsernregnskapet ved å vise til en vesentlighetsbetraktning. Kravet til ensartet prinsippanvendelse overstyrer vesentlighetsvurderingen i konsernregnskapet. Hvert konsernselskap er en selvstendig vurderingsenhet, og det over omtalte ”taket” for balanseføring gjelder således på selskapsnivå.

Når gjeld som skal inngå i beregningen av finansieringsutgiftene skal identifiseres, skal bare gjeld som kunne vært unngått medregnes. I konsernforhold må denne vurderingen foretas konkret i det enkelte tilfellet. Som eksempel nevnes følgende:

Dersom et konsernselskap finansierer tilvirkning av anleggsmidler ved lån fra et annet konsernselskap, elimineres i prinsippet eventuelle balanseførte renter mot tilsvarende inntektsføring i långivende selskap ved konsolidering. Dersom det långivende selskapet har finansiert sitt konserninterne utlån med eksternt innlån, vil det være den eksterne lånerenten som inngår i beregningen av gjennomsnittlig gjeldsrente.

Dersom tilvirkning av anleggsmidler i et datterselskap finansieres med egenkapitaltilskudd fra morselskapet, og morselskapet har finansiert egenkapitaltilskuddet gjennom et eksternt innlån, vil det eksterne innlånet påvirke balanseført beløp på konsernnivå.

Det følger av US GAAP at regnskapspliktige som regnskapsfører investeringer etter egenkapitalmetoden kan balanseføre finansieringsutgifter knyttet til investeringen frem til virksomheten i det selskapet investoren har investert i begynner. Forutsetningen er at midlene investor investerer anvendes til anskaffelse av anleggsmidler nødvendige for virksomheten i selskapet. Hvorvidt tilsvarende løsning kan legges til grunn etter IAS er mer usikkert.

Avslutning

Den aktuelle løsningen ved regnskapsføring av finansieringsutgifter ved samlet finansiering er i samsvar med US GAAP og den tillatte løsningen i IAS 23. Ved direkte prosjektfinansiering legges det til grunn at både US GAAP og den tillatte løsningen etter IAS 23 kan anvendes.

Til slutt illustreres de aktuelle løsningene med utgangspunkt i et eksempel.

Eksempel

Selskap ABC finansierer tilvirkning av bygg med langsiktige lån og egenkapital. 

Balansen 1. januar år 0: 

		Egenkapital	130
Anleggsmiddel 1	200	Langsiktig lån 1	120
Omløpsmidler	100	Kortsiktig gjeld	50
Sum	300	Sum	300

· Rentesats langsiktig lån 1 er 8 %
· Det betales ikke avdrag i år 0
· Resultat gitt at renter er kostnadsført i år 0 er 0
· Et nytt bygg tilvirkes jevnt gjennom år 0. Kostpris eksklusiv renter er 200
· Nytt langsiktig lån (150) med rentesats 7 % etableres 1. januar år 0. Det betales ikke avdrag. Avkastning på ikke investerte finansieringsmidler er 4 %
· Ikke finansiering direkte på prosjekt => samlet finansiering
· Det ses bort fra avskrivninger

Årlig rentekostnad:
9.6 (120 x 0,08)
10,5 (150 x 0,07)
20,1

Gjennomsnittlig rente:
20,1/270 = 7,4

Samlet finansiering (US GAAP og IAS)

Hele investeringsbeløpet benyttes som beregningsgrunnlag.

Balanse 31. desember år 0

		Egenkapital	137,4
Anleggsmiddel 1	200	Langsiktig lån 1	120
Anleggsmiddel 2	207,4*	Langsiktig lån 2	150
Omløpsmidler	50	Kortsiktig gjeld	50
Sum	457,4	Sum	457,4

* Investeringen på 200 er foretatt jevnt over året: (200/2) x 0,074 = 7,4.

Direkte prosjektfinansiering (IAS)

Antar nå at langsiktig lån 2 representerer direkte prosjektfinansiering.

Balanse 31. desember år 0

		Egenkapital	137,5
Anleggsmiddel 1	200	Langsiktig lån 1	120
Anleggsmiddel 2	207,5	Langsiktig lån 2	150
Omløpsmidler	50	Kortsiktig gjeld	50
Sum	457,5	Sum	457,5

* Renteutgiftene knyttet til langsiktig lån 2 er balanseført, korrigert for avkastning på finansieringsmidler som ikke er investert. Langsiktig lån 2 ble etablert 1. januar år 0. Anleggsmiddel 2 ble tilvirket jevnt over år 0. Antar at egenfinansieringen tilføres jevnt gjennom året. Avkastning på overskytende finansieringsmidler = 150/2 x 4 % = 3. Balanseførte renteutgifter = 10,5 – 3 = 7,5.

Direkte prosjektfinansiering (US GAAP)

Løsningen blir som ved samlet finansiering.