Finansdepartementet om bærekraftsrapportering i morselskaper som er mindre og ikke-komplekse finansforetak
I et brev til Finans Norge oppfordrer Finansdepartementet revisorer til å hensynta at foretakene kan ha hatt uforholdsmessig kort tid til å tilpasse sin rapportering til de nye lovkravene. Revisorforeningen legger til grunn at dette må skje innenfor gjeldende lover og standarder for bærekraftsrapportering og attestasjon.
Revisorforeningen presiserer at brevet fra Finansdepartementet gjelder situasjonen til ca. 15 morselskaper i store konsern som faller innenfor gruppen mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak. Bakgrunnen for brevet er at Verdipapirlovutvalgets vurderinger i NOU 2023: 15 og opplysninger i Prop. 57 L (2023–2024), kan ha gitt disse foretakene grunn til å anta at rapporteringsplikten først inntreffer for regnskapsåret 2026. Departementet legger imidlertid til grunn at disse morselskapene må rapportere for regnskapsåret 2025, og at de ikke kan benytte forenklede rapporteringsstandarder for små og mellomstore noterte foretak.
I brevet «oppfordrer departementet foretakenes revisorer til å utøve skjønn ved attestasjon av foretakenes bærekraftsrapportering, og hensynta at foretakene kan ha hatt uforholdsmessig kort tid til å tilpasse sin rapportering til de nye lovkravene». Revisorforeningen legger til grunn at dette må skje innenfor gjeldende lovkrav og standarder for bærekraftsrapportering og attestasjon. Dette innebærer at hvis bærekraftsrapporteringen avviker vesentlig fra de kravene som stilles i regnskapsloven og ESRS-standardene, vil revisor måtte ta dette opp i sin attestasjonsuttalelse.
Revisorforeningen vil fremheve enkelte forhold som kan bidra til en fornuftig tilnærming fra revisor i de rapporteringspliktige foretakene, og spesielt overfor de ikke-komplekse finansforetakene og egenforsikringsforetakene som har hatt grunn til å forvente rapportering først fra regnskapsåret 2026 og etter enklere regler.
Departementet fremhever at revisorer «bør ha en proporsjonal og pragmatisk tilnærming til attestasjon [..] av bærekraftsrapportering de første årene med rapporteringsplikt». Revisorforeningen anser at dette best oppnås innenfor en forsvarlig ivaretakelse av revisorrollen gjennom åpen og konstruktiv dialog med ledelsen:
- om hvilke utfordringer foretaket vil ha med å få på plass bærekraftsrapportering i samsvar med kravene, og hvordan disse bør prioriteres og løses
- som tar i betraktning at rapporteringskriteriene er nye og foreløpig kan ha et uklart innhold, inkludert rammene for nødvendig skjønnsutøvelse i bærekraftsrapporteringen
- som tar sikte på god progresjon i arbeidet med å forbedre bærekraftsrapporteringen
- som gjør at det er forutsigbart for ledelsen hva revisor i tilfelle vil måtte ta opp i sin attestasjonsuttalelse
Foretakene må opplyse i bærekraftsrapporteringen om alle vesentlige områder hvor bærekraftsrapporteringen ikke er i fullt samsvar med lovkravene fordi det har vært for vanskelig å etablere et tilstrekkelig grunnlag i tide. Det bør også opplyses hva som gjøres for å forbedre fremtidig rapportering.
Åpenhet bidrar til tillit, og må være en forutsetning.