Revisorer frykter ikke KI – tvert imot

Dette er jobbene som kan forsvinne de neste ti årene, skrev Nettavisen nylig i en artikkel om KI og ny teknologi. Men premisset for saken er feil. På listen over de mest truede yrkene setter enkelte eksperter revisorer på en overraskende tredjeplass. Men vi føler oss ikke truet. Tvert imot. Vår rolle er viktigere enn noen gang. Og bransjen skriker etter folk.

Publisert:

Kronikksvar i Nettavisen

Av: Karen Kvalevåg, adm.dir. i Revisorforeningen

Ekspertene Nettavisen har snakket med har vurdert hvilke yrker de mener er mest utsatt for KIs inntog. Jeg antar de har basert meningene sine på yrker de tror har standardiserte oppgaver. Vi vet at kunnskapen om revisoryrket er lav, men vi trodde vi var forbi mytene om at revisor kun sitter konsentrert i excel-ark.

Få kjenner næringslivet bedre enn revisorer. Vi er viktige rådgivere både i finansielle diskusjoner og bærekraftige, driftskritiske valg. Vi analyserer og kvalitetssikrer fakta. I tillegg er vi samfunnets betrodde tillitsperson. På våre felles vegne sørger revisorer for at informasjonen selskaper gir er etterprøvd og utfordret. Når vi oppdager feil, tar vi affære, enten det gjelder rutinesvikt, ulovligheter, hvitvasking eller korrupsjon.

Med kunstig intelligens kan vi definitivt effektivisere en del av arbeidet vårt. Det er også velkomment. Vi kan gå fra stikkprøver til gjennomgang av all tilgjengelig data. Som igjen betyr at vi kan bli enda bedre rådgivere, og bruke mer tid på det viktige ansvaret vi har. Et ansvar som ikke kan overlates til maskiner. Norge trenger 5000 revisorer de neste årene. Konsulentselskapene jakter hver eneste ferdigutdanna økonom. Vi vil at flere velger revisorveien. Fordi behovet er skrikende. Om KI kan lette på noe av det trykket er vi glade for det.

Norge har et av verdens mest digitaliserte økonomier. Det er et konkurransefortrinn. Ikke minst i den omstillingen vi er i nå, der alle bedrifter er tvunget til å se grønt på driften. Med kravet til bærekraftrapportering har bærekraft blitt konkurransekraft. På samme måte som revisorer er uavhengige overvåkere av den finansielle dokumentasjonen til selskaper, blir det vårt ansvar å sørge for at bedrifter snakker sant om det de gjør for å begrense utslipp, naturinngrep og uryddige arbeidsforhold. Og hva de planlegger å gjøre fremover. Dette er upløyd mark. Både i Norge og i resten av Europa. Men revisorer har rapporteringsrutinene og strukturen i ryggmargen. Og er klar for å både rådgi og ta ansvar for kontrollen. Næringslivet har en helt avgjørende rolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, og revisorer spiller en nøkkelrolle i skiftet.

Så når ulike eksperter på arbeidslivet antyder at revisors rolle vil spille seg ut i møte med kunstig intelligens og maskiner som tenker, må vi ta til motmæle. Det er nemlig helt avgjørende at flere ønsker å bli revisorer i Norge de neste årene, slik at vi kan forbli et tillitssamfunn. Der vi stoler på hverandre. Og på næringslivet. I Norge ligger vi på verdenstoppen i tillit til myndigheter og beslutningstakere. Det må vi hegne om. For tillit er tross alt det mest verdifulle vi har.