Koronasituasjonen og ettårsregelen for arbeidsopphold i utlandet

Ettårsregelen

Ved arbeidsopphold utenfor Norge av minst tolv måneders varighet, kan en skattyter kreve skattenedsettelse på arbeidsinntekten etter ettårsregelen, jf. skatteloven § 2-1 tiende ledd.

Arbeidsoppholdet utenfor riket må være sammenhengende. Opphold i Norge kan maksimalt være seks dager pr. måned under utlandsoppholdet. Dersom oppholdet i Norge skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt, kan skattyter ha opphold i Norge i inntil ni dager for hver hele måned skattyteren har hatt opphold utenfor Norge. 

Opphold i Norge pga. koronaviruset

Situasjonen som har oppstått som følge av utbruddet av koronaviruset, er etter Skattedirektoratets vurdering et slikt upåregnelig forhold som kan gi rett til inntil ni oppholdsdager i Norge for hver hele måned skattyter har hatt arbeidsopphold utenfor Norge.

Skattyter må i utgangspunktet sannsynliggjøre at det foreligger årsakssammenheng mellom oppholdet i Norge og utbruddet av koronaviruset som f.eks. reiserestriksjoner, stengte grenser, Utenriksdepartementets reiseråd, alvorlig sykdom med videre.

Arbeid i Norge

Dersom skattyter bruker tillatte oppholdsdager i Norge til å arbeide, vil lønnsinntekten som opptjenes under slikt arbeid bli skattepliktig i Norge og ikke inngå i grunnlaget for skattenedsettelse etter ettårsregelen.

Hvis de tillatte oppholdsdagene i Norge brukes til å utføre arbeid, kan utlandsoppholdet og dermed ettårsfristen anses brutt. Dette beror på omstendighetene i det konkrete tilfellet. Skatteetaten legger imidlertid til grunn at arbeid i Norge fra hjemmekontor ikke fører til at utenlandsoppholdets sammenhengende karakter avbrytes, når oppholdet i Norge skyldes upåregnelige forhold som følge av koronaviruset.

Dette forutsetter at vilkårene for ettårsregelen forøvrig er oppfylt. Dette betyr blant annet at det tillatte oppholdet ikke kan tas ut på begynnelsen eller slutten av utenlandsoppholdet, jf. FSFIN § 2-1-4 femte ledd.