Økte størrelsesgrenser for små foretak og nye størrelseskategorier

Ved vurderinger av om et foretak kan ansees som "små foretak" for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere, kan definisjonene i regnskapsloven § 1-5 første til syvende ledd legges til grunn også for regnskapsår som startet før 1. januar 2024. Lovendringene og overgangsreglene trer i kraft 1. november 2024.

Dette medfører at:

• et selskap med kalenderåret som regnskapsår skal anvende de nye størrelsesgrensene fullt ut for å vurdere om det er å regne som små foretak for regnskapsåret 2024
• et selskap med avvikende regnskapsår kan ikke anvende de nye størrelsesgrensene for regnskapsåret som startet i 2023, men først for regnskapsåret som startet i 2024
• de nye størrelsesgrensene kan ikke anvendes for regnskapsåret 2023, uansett når regnskapet avlegges

Vi har utarbeidet en modell i excel for beregning av om en regnskapspliktig er i kategorien små foretak eller ikke for regnskapsåret 2024.

Nye størrelseskategorier i regnskapsloven

Samtidig med at grensene for små foretak økes, så innføres det nye størrelseskategorier i regnskapsloven som følge av de nye reglene om bærekraftsrapportering. Vi får fire størrelseskategorier, mikro, små, mellomstore og store foretak og konsern:

Endringene er nærmere omtalt i punkt 5.1.7 i Prop. 57 L (2023–2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering). 

Toårsregelen for veksling mellom størrelseskategorier og nye grenser

Ny kategori gjelder når vilkårene er oppfylt eller ikke lenger er oppfylt to regnskapsår etter hverandre (fra og med år to).

Regnskapsloven § 1-5 åttende ledd som viderefører gjeldende regler om forsinket overgang fra og til størrelseskategorien små foretak, gjør reglene gjeldende også ved overgang mellom øvrige størrelseskategorier. 

Tabell 8.1 i NOU 2023 :15 Bærekraftsrapportering illustrerer veksling mellom kategorier.

Foretak av allmenn interesse

Det innføres en ny definisjon i regnskapsloven § 1-6, foretak av allmenn interesse. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak. Det vil si, i hovedsak foretakene som etter tidligere terminologi var omtalt som "store foretak", uansett hvor små de var i størrelse.

Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer (aksjer, grunnfondsbevis, obligasjoner) som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, jf. § 1-6 annet ledd. I Norge er verdipapirer omsatt på Oslo Børs og Euronext Expand omfattet, men ikke verdipapirer som bare er omsatt på Euronext Growth.

Det følger av § 1-6 tredje ledd at med mindre noe annet er fastsatt, skal foretak av allmenn interesse følge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. Med mindre noe annet er fastsatt, skal morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, følge reglene for store konsern uavhengig av konsernets balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. 

Allmennaksjeselskaper

Allmennaksjeselskaper (ASA) vil heretter ikke ha særregler i regnskapslovgivningen, men behandles likt med aksjeselskaper regnskapsmessig.

Mikroforetak

Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak, jf. § 1-5 første ledd siste setning. Foreløpig er dette bare gjort i ett tilfelle - noterte mikroforetak omfattes ikke av plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering etter CSRD.

Konsern og morselskap i konsern

Morselskaper i konsern skal som tidligere beregne grensene på konsernnivå. Det følger av § 1-5 ellevte ledd at morselskap i mellomstore konsern, regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern, regnes som store foretak. Morselskap i små konsern, regnes bare som mikroforetak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet. Slik er det også etter nåværende regnskapslov. Eksempelvis er ikke et morselskap som har null ansatte og null salgsinntekter små foretak eller mikroforetak dersom det er morselskap i et mellomstort eller stort konsern. Et slikt morselskap må utarbeide årsberetning, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger for foretak som ikke er små. Det må også utarbeide konsernregnskap om ikke det er omfattet av konsernregnskapsunntaket for morselskap i underkonsern i regnskapsloven § 3-7.

I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. Det siste alternativet er nytt, og fremgår av § 1-5 tolvte ledd.

Salgsinntekter

Regnskapsdirektivet åpner for at nasjonale myndigheter kan bestemme at der salgsinntekter ikke er relevant, skal inntekter fra andre kilder ansees som salgsinntekt når det vurderer om terskelverdiene for salgsinntekt er overskredet. I Norge innføres dette ved en bestemmelse om at inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet, jf. § 1-5 niende ledd. 

Åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven

Størrelsesgrensene i åpenhetsloven og likestillings- og diskrimineringsloven endres ikke.

Spørsmål?

Som signaturmedlem, praksismedlem pluss eller alliansemedlem kan du benytte

• Revisorforeningens veiledningstjeneste for faglige spørsmål 

Signe

Haakanes

Rådgiver regnskap