Økning av størrelsesgrensene i regnskapsloven

Revisorforeningen ga i november innspill til Finansdepartementets forslag om økning av grensene for små foretak i regnskapsloven og økning av grensene som er foreslått for pliktig bærekraftsrapportering. Oppdatert med omregningskurs.

Publisert:

Oppdatering 26.01.2024:

Grensene fra EU-direktivet skal omregnes til kurs 11,23 kr/eur. Dette er litt ned fra estimert omregningskurs på 11,49 kr/eur i høringsnotatet. Det betyr at norske myndigheter med direktivets avrundingsregel har mulighet til å sette grensen for store foretak et lite hakk lavere når reglener vedtas:

  • Balansesum på 270 millioner kroner (eventuelt 275 millioner kroner som foreslått i høringsnotatet)
  • Salgsinntekt på 540 millioner kroner (eventuelt 550 millioner kroner som foreslått i høringsnotatet)

Revisorforeningens høringssvar

Revisorforeningen støtter forslaget om gjennomføring av nye EU-regler om økte størrelsesgrenser i regnskapsdirektivet, hvor inflasjon og valutakurs hensyntas i tråd med direktivets regler. Det er bra at Finansdepartementet fikk sendt forslaget på høring rett etter vedtaket i EU-kommisjonen. Det gjør at de nye størrelsesgrensene kan hensyntas i oppfølgingen av forslagene om full innføring av størrelseskategoriene i EUs regnskapsdirektiv i NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering. 

Revisorforeningen fraråder gjeninnføring av plikt for små foretak til å utarbeide årsberetning, selv om størrelsesgrensene øker betydelig. Vi støtter samtidig at grensene for små foretak ikke økes mer enn minstekravet i direktivet, med tanke på at endringen i kroneverdien mot euro medfører en betydelig større økning av terskelverdiene i
kroner enn i euro.

Finansdepartementet har foreslått at de nye grensene skal gjelde fra 2024. Revisorforeningen går inn for at de nye grensene bør kunne brukes for regnskapsåret 2023, slik EU-reglene åpner for. Vi tenker særlig på overgangsvirkningene for foretak som ikke lenger vil være små foretak med de gjeldende grensene, men fortsatt vil være små foretak med de nye grensene.

Vi anser også at de nye størrelsesgrensene bør kunne brukes for å avgjøre hvem som har plikt til å rapportere etter taksonomiforordningen for regnskapsåret 2023. Vi mener det vil være uheldig om gamle størrelsesgrenser gjør at enkelte foretak må rapportere første og kanskje eneste gang for regnskapsåret 2023. 

Vi tar også til orde for at det er fornuftig å samordne størrelsesgrensene i åpenhetsloven og regnskapsloven, også når grensene for små foretak i regnskapsloven økes. 

Les hele Revisorforeningens høringssvar.

Nærmere om forslaget som har vært på høring

Bakgrunnen for forslaget er EU-kommisjonens gjennomføring av inflasjonsjustering av grensene i regnskapsdirektivet. Kombinasjonen av inflasjonsjustering og svak kronekurs gjør at terskelverdiene for salgsinntekter og balansesum for små foretak i regnskapsloven må økes betydelig. Det samme gjelder de terskelverdiene som Verdipapirlovutvalget har foreslått for store foretak med plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering. Finansdepartementets forslag tar utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets forslag til lovbestemmelser om kategorier av foretak og konsern etter størrelse i NOU 2023: 15. Tabellen nedenfor viser Finansdepartementets forslag til økte grenser, som er basert på en omregningskurs på 11,49 kr/eur. Endelig omregningskurs bestemmes av datoen kommisjonsdirektivet trer i kraft. Direktivet trådte i kraft 24.12.2023. Kursen var 11,2355  kr/eur 27.12.2023, som var første dag med offisiell kursnotering etter ikrafttredelsen. De gjeldende grensene baseres på kursen da direktivgrensene fra 2013 trådte i kraft, som da var 7,85 kr/eur.

Når det gjelder definisjonen av små foretak, angir direktivet minimums- og maksimumsverdier som terskelverdiene for salgsinntekter og balansesum må ligge innenfor. I lys av de store endringene som følger av valutakursendringene, bør grensene for små foretak etter departementets foreløpige vurdering settes nær minimumsverdiene i kommisjonsdirektivet.

Departementet vil ta stilling til utformingen av bestemmelsene om kategorier av foretak og konsern etter størrelse i regnskapsloven lys av innspillene som har kommet i høringen av Verdipapirlovutvalgets utredning.

  Nåværende Verdipapirutvalgets
forslag
Høringsnotatet - avrundede beløp

Mikroforetak 
(relevant fra regnskapsåret 2026)

I/A

Balansesum:
2,8 mill kr

Salgsinntekt:
5,6 mill kr

Ansatte årsverk:
10

Balansesum:
5 mill kr

Salgsinntekt:
10 mill kr

Ansatte årsverk:
10

Små foretak 
(fra og med regnskapsåret 2024?)

Balansesum:
35 mill kr

Salgsinntekt: 70 mill kr

Ansatte årsverk:
50

Balansesum: 
35 mill kr

Salgsinntekt:
70 mill kr

Ansatte årsverk:
50

Balansesum:
60 mill kr

Salgsinntekt:
120 mill kr

Ansatte årsverk:
50

Mellomstore foretak 
(relevant fra regnskapsåret 2024)

I/A

Over grensene for små og under grensene for store foretak

Over grensene for små og under grensene for store 

Store foretak 
(relevant fra regnskapsåret 2024/2025)

Rskl nåværende
§ 1-5 oppheves

Balansesum:
160 mill kr

Salgsinntekt:
320 mill kr

Ansatte årsverk:
250

Balansesum:
275 mill kr

Salgsinntekt:
550 mill kr

Ansatte årsverk:
250

Årsberetning og små foretak

Departementet viser til at små foretak ikke har hatt plikt om å utarbeide årsberetning fra og med regnskapsåret 2017. Regnskapsdirektivet er ikke til hinder for å pålegge små foretak å utarbeide årsberetning. Departementets foreløpige vurdering er at det ikke bør gjøres endringer i plikten til å utarbeide årsberetning selv om terskelverdien for små foretak endres, men ber om høringsinstansenes synspunkter på spørsmålet.

Forventet ikrafttredelse av de økte grensene for små foretak

Endringene i grensene for små foretak skal gis virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere i EUs medlemsstater. Kommisjonsdirektivet åpner for at medlemsstatene kan gjøre endringene gjeldende for regnskapsåret 2023. Endringer i den norske regnskapsloven kan ikke gjøres gjeldende før de er vedtatt av Stortinget. Vi antar at det er lite sannsynlig at regnskapsloven blir endret i tide til at endringene kan få virkning for regnskapsåret 2023. Sannsynligvis vil endringene gis virkning for regnskapsåret 2024, men det kan ikke sies med sikkerhet før myndighetene har offentliggjort ikrafttredelsen.

Det er en bestemmelse om to års forsinket overgang ut og inn av kategorien små foretak. Både årets og fjorårs tall vurderes da opp mot de nye grensene som gjelder for rapporteringsåret.

Konsekvenser for pliktig bærekraftsrapportering

EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) skal gjennomføres i norsk rett i løpet av første halvår 2024. Vi legger til grunn at forslagene til økte størrelsesgrenser vil bli gjennomført samtidig.

De største noterte foretakene får plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering fra regnskapsåret 2024. Fra 2025 får også andre foretak i den nye kategorien store foretak rapporteringsplikt. Basert på direktivgrensene fra 2013 foreslo Verdipapirlovutvalget at grensen for balansesum skulle settes til 160 millioner kroner og grensen for salgsinntekter til 320 millioner kroner, jf. også tabellen ovenfor. Ut fra dette beregnet Statistisk sentralbyrå at om lag 2100 norske foretak ville få plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter de nye reglene. 

Som angitt ovenfor foreslår Finansdepartementet nå økte grenser i samsvar med de nye direktivgrensene. Med forbehold for kursendringer, foreslås det at grensen for balansesum sette til 275 millioner kroner og salgsinntekter til 550 millioner kroner. Det betyr at færre foretak får plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering enn det SSB beregnet for lovutvalget, uten at vi helt kan vite hvor store utslag dette vil få. 

Signe

Haakanes

Rådgiver regnskap
917 86 520 [email protected]