Forslag til ny regnskapslov

Lovforslaget vil langt på vei gjennomføre muligheten til innføre IFRS for SMEs som en norsk regnskapsstandard noe Revisorforeningen har ønsket. Det legges opp til at det skal være få avvik mellom den internasjonale standarden og den norske versjonen.

God regnskapsskikk

Dagens grunnleggende regnskapsprinsipper erstattes med alminnelige regnskapsprinsipper. Utvalget foreslår å fjerne begrepet «god regnskapsskikk». Det foreslås å innføre rettslig bindende regnskapsstandarder, som får samme status som en forskrift.

Med bortfall av henvisningen til "god regnskapsskikk" og rettslig bindende regnskapsstandarder foreslås det innført en statlig kontroll med og finansiering av Norsk RegnskapsStiftelse. Det foreslås at Finansdepartementet skal oppnevne medlemmene av NRS’ øverste organ (Stiftelsesstyret) som skal være det organet som fastsetter standardene. Dagens standardsettende organer foreslås å fortsette lage utkast for fastsettelse i Stiftelsesstyret.

I forbindelse med at de grunnleggende regnskapsprinsippene ikke lenger blir en del av norsk regnskapslovgivning, er det viktig å presisere at det er få eksempler på at de grunnleggende regnskapsprinsippene fører til andre løsninger enn det balanseorienterte rammeverket i IFRS/IFRS for SMEs. Tilpasning til internasjonale standarder har i flere år vært en prioritert oppgave, og utvalget uttaler at dette «ikke representerer et brått skift i norsk regnskapsutvikling».

Små foretak

Små foretak trenger ikke lenger å utarbeide årsberetning. Notekravene for små foretak er vesentlig redusert, men lovutvalget kunne gått lenger med å forenkle notekravene for små foretak.

Andre forhold

Det foreslås at konsernregnskapet ikke lenger skal være en del av årsregnskapet. Forslaget er likevel ikke  til hinder for at morforetakets årsregnskap og konsernregnskapet fremdeles kan presenteres i samme dokument, men det vil være foretakets eget valg.

Indre selskap foreslås unntatt fra regnskapsplikt. For små stiftelser foreslås også endringer i regnskapsplikten, men forslaget er ikke ferdig utredet.

Det vil bli økt adgang til bruk av virkelig verdi for investeringseiendom, anleggsmidler og biologiske eiendeler, men dette forutsettes regulert gjennom regnskapsstandard.

Utredningen foreslår å beholde dagens system med gjennomgående utbytte i påvente av utvalgets forslag i delutredning II. I delutredning II vil utvalget blant annet drøfte innholdet i årsberetningen, avvikende regnskapsår og offentlighet.

Adgangen til å anvende «forenklet IFRS», jf. § 3-9 femte ledd, foreslås videreført med et noe begrenset virkeområde. Et mindretall mener at dagens virkeområde ikke skal innsnevres. Det foreslås at forenklet IFRS skal fastsettes som regnskapsstandard i stedet for som forskrift.

Etter forslaget vil det bli en helt ny regnskapslov.

En mer detaljert presentasjon kan du lese i vedlagte notat. Hele utredningen finner du på Finansdepartementets hjemmeside.