Skal ansette over 5000 revisorer
De fem store revisjonsfirmaene i Norge skal alene ansette over 5.000 revisorer i løpet av de neste fem årene. Det tilsvarer opp mot 50 prosent av MBA-studentene på NHH og BI.
– Revisjonsbransjen er i kraftig vekst, og de fem store revisjonsselskapene – EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO – mangler alene over 5.000 revisorer for å dekke behovet for nyansettelser de neste fem årene, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.
I neste uke drar Revisorforeningen i gang en kampanje med de fem store som co-ledere som skal vise verdien av revisjon og der hovedmålet er å tiltrekke enda flere talenter til bransjen.
– Vi er konkurrenter, og nå går vi for første gang sammen i en kampanje som skal få flere unge til å søke mot det spennende revisoryrket, sier partner i Deloitte, Torgeir Dahle.
Revisorforeningen er ansvarlig for kampanjen, men hele bransjen står bak.
– Man vil fysisk kunne se kampanjen i bybildet og i trafikkknutepunkter i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Vi vil også være på print og i sosiale medier, sier Kvalevåg.
I dag er det godt over 8.000 revisorer i jobb i Norge, hvorav halvparten jobber i de fem største selskapene.
– Klarer vi ikke å nå rekrutteringsmålene våre, vil det helt klart oppstå en krise i bransjen. Etterspørselen etter våre tjenester er høy, og behovet for nyansettelser er enormt.
Samfunnsoppgaver i kø
EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO tar allerede i dag imot rundt en tredjedel av de nyutdannede fra NHH og BI.
– De neste fem årene bør vi komme opp mot 50 prosent. I tillegg må vi også se mot andre utdannelsesinstitusjoner. Vi må ansette enda flere teknologer, samfunnsvitere, jurister og sosiologer, sier KPMG-partner Roland Fredriksen.
Roboter og AI-teknologi har tatt over mange av rutineoppgavene, men det står mange nye og spennende oppgaver i kø.
– Norsk næringsliv går veldig bra, og det er et stort behov for bekreftelser både av finansiell og ikke-finansiell Informasjon. Behovet skyldes ikke bare regulatoriske forhold, men er i aller høyeste grad også markedsdrevet, sier Erik Helge Lie i BDO.
I disse dager er alle de fem stor revisjonsselskapene i ferd med å bygge opp store bærekraftsavdelinger.
– Jobben med å verifisere bærekraftsrapporter er skreddersydd for revisorer. Vi tar disse oppgavene på største alvor og er i ferd med å få opp en ny generasjon av revisorer som er langt mer bevisst på disse problemstillingene, sier PwC-partner Eli Moe-Helgesen.
Høy turnover
Turnoveren i revisjonsbransjen har vært høy de seneste årene og hos de store revisjonsselskapene er det rundt 15–20 prosent av arbeidsstokken som slutter hvert eneste år. Finn Ole Edstrøm i EY mener at den høye turnoveren er både en utfordring og en styrke for næringen.
– Revisjon er en lederfabrikk for nærings- og organisasjonslivet, og vi tar i aller høyeste grad rollen som utdanningsinstitusjon for næringslivet på alvor. Næringslivet trenger kompetansen og analytiske evner, og det får de ved å ansette folk som har jobbet noen år i revisjon. Det er likevel et ønske fra oss at de ansatte skal bli litt lenger enn hva som er tilfellet i dag. Et par år til i snitt hadde vært bra for deres egen utvikling og ikke minst for kundene våre. De etterspør kontinuitet, sier Finn Ole Edstrøm i EY.
Revisjonsselskapene har systemsatt både faglig og personlig oppfølging og utvikling for alle medarbeidere. Dette, kombinert med en solid utdanning, har gjort dem til veldig attraktiv arbeidskraft for resten av næringslivet.
– Bransjen er teknologidrevet, men også veldig menneskedrevet. I jobben som revisor vil du raskt komme i kontakt med ledelsen i selskapene, og du har etter hvert også tilgang til styrerommet. Du lærer deg raskt spillereglene i næringslivet.
Høy overtidsbelastning
Revisjon har rykte på seg til å være et litt grått yrke der man i et stadig mer utdratt årsoppgjør må legge ned utallige overtidstimer. Jobbinnholdet har endret seg betydelig de seneste årene, men revisormytene lever fortsatt i beste velgående ute i samfunnet
– Vi har ikke vært flinke nok til å markedsføre yrket vårt. Teknologien muliggjør stadig større bortfall av de repetitive oppgavene, og det bransjen trenger fremover er dyktige analytikere som i tillegg har gode relasjonsskapende egenskaper. Dessuten har all overtiden utvilsomt vært et problem for bransjen. Den er på vei nedover, men skal vi lykkes med å holde på folkene våre må den ytterligere ned, sier Dahle.
Det er ifølge Karen Kvalevåg fortsatt mange som ikke forstår hva en revisor faktisk gjør.
– Det er mange som har forutinntatte holdninger om en revisors hverdag som ikke stemmer med virkeligheten. Vi har en jobb å gjøre for å få folk til å forstå hvorfor vi har revisorer og hva en revisor faktisk gjør. Klarer vi å nå ut til de unge med dette er jeg overbevist om at enda flere vil vurdere en karriere innen revisjon. Jobben er variert, du jobber mye i team, du får tett kontakt med ledelsen hos kundene og får ta del i mange viktige vurderinger.
Hun påpeker at revisor er samfunnets tillitsperson.
– Tilliten i Norge har større verdi enn hele oljeformuen. Tillit er avgjørende for velferdssamfunnet vårt. Som revisor sørger du for at alle i samfunnet kan ha tillit til bedrifter og organisasjoners rapportering slik at de riktige og kloke valgene blir tatt.
Kampene om talentene er beinhard i næringslivet, og det er ikke tvil om at lønn fortsatt er en viktig konkurransefaktor. Hos de store revisjonsselskapene i Oslo ligger begynnerlønnen på mellom 530.000 og 560.000 kroner. I tillegg får man overtidsbetalt.
– Dette mener vi er konkurransedyktige betingelser, og man klatrer dessuten relativt raskt på lønnsstigen, sier Eli Moe-Helgesen.
Artikkelen er skrevet av Bjørn Henning Grandal og sto på trykk i Finansavisen 18. mars 2022. Gjengitt etter tillatelse fra Finansavisen.