Uheldig omkamp om omgåelsesregelen

Omgåelsesregelen ble gjort lovfestet fra 2020 gjennom skatteloven § 13-2. Det ble i den forbindelse presisert at uttalelser i lovforarbeider om mulig gjennomskjæringsrisiko ikke skulle tillegges vekt ved vurderingen av om en transaksjon kunne rammes av den lovfestede omgåelsesregelen.

Ved Finanskomiteens behandling ble forslaget vedtatt med en særmerknad fra komiteen om at den praksisen som ble etablert etter den såkalte ConocoPhillips III-dommen ikke skulle endres som følge lovfestingen.

ConocoPhillips III-dommen

ConocoPhillips III-dommen (Rt. 2014 s. 227) gjaldt salg av et kontorbygg i et selskap. Etter at salget ble avtalt ble kontorbygget isolert i et «single purpose» eiendomsselskap ved fisjon slik at eiendommen ble solgt som aksjer i et selskap i fritaksmetoden. Høyesterett mente at det ikke var grunnlag for gjennomskjæring og la bl.a. vekt på at muligheten for omgåelse var nevnt i lovforarbeidene uten at dette var fulgt opp med en særregel for å motvirke dette.

I etterkant av dommen kom Skattedirektoratet med en domskommentar der det fremgår at gjennomskjæringsregelen ikke kommer til anvendelse når skattyter benytter skattefri fisjon som mellomledd for å komme i posisjon til å selge innmat/virksomhet ved salg av aksjer. 

Ny fortolkning

I revidert nasjonalbudsjett 2020 kom Finansdepartementet med en overraskende og innskrenkende fortolkning av finanskomiteens merknader i innstillingen, jf. Prop. 107 LS (2019-2020) kapittel 20. Finansdepartementet legger der til grunn at uttalelsene bare sikter til overføring av fast eiendom og ikke andre eiendeler eller virksomhet. 

Departementet mener det foreligger en rekke momenter som taler for at unntaket fra omgåelsesregelen bare skal gjelde ved overføring av fast eiendom, bl.a. at omgåelsesregelen blir mer effektiv ved en slik avgrensning og at den kan motvirke arrangementer.

Ber Finanskomiteen rydde opp

Revisorforeningen mener Finansdepartementets fortolkning skaper ny usikkerhet om rekkevidden av den nye omgåelsesregelen, en usikkerhet som langt på vei var løst gjennom Finanskomiteens særmerknader. Vi ser heller ikke at særmerknadene gir grunnlag for departementets fortolkning. Dessuten har fortolkningen karakter av etterarbeider med begrenset vekt.

Revisorforeningen har derfor i brev bedt Finanskomiteen presisere at den praksis som ble etablert ved ConocoPhillips III-dommen skal bestå slik denne er uttrykt i Skattedirektoratets domskommentar fra 2014.