Regnskapsmessig behandling av vedtatt suppleringsskatt (Pilar 2)

Publisert: FAQ nr: 550

Spørsmål:

Har innføringen av suppleringsskatteloven (Pilar 2 i den globale skattereformen) konsekvenser for regnskapene for 2023?

Svar:

Kort om hvem som er omfattet av reglene

Pilar 2-reglene om minimum 15 % global beskatning er vedtatt i Norge gjennom lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Enheter som er del av et multinasjonalt konsern med konsolidert global omsetning over 750 millioner euro i to av de siste fire årene, omfattes av reglene. Suppleringsskatteloven i Norge innebærer at også rene norske konsern omfattes. Regelverket vil kunne omfatte:

  • Flernasjonale konsern med norsk konsernspiss og minst ett selskap eller fast driftssted i et annet land
  • Mellomliggende norske morselskap, hvis utenlandsk konsernspiss er særskilt unntatt fra reglene om beregning av suppleringsskatt, eller lokalisert i land som ikke har innført skatteinkluderingsregel
  • Deleide morselskaper lokalisert i Norge med plikt til å betale andel av suppleringsskatt for underbeskattede konsernenheter
  • Norske konsernenheter av flernasjonalt konsern med utenlandsk konsernspiss
  • Helnorske konsern – konsern med norsk konsernspiss og norsk underenhet

Selv om rapportering til skattemyndighetene først skal gjøres for inntektsåret 2024, reiser dette regnskapsmessige problemstillinger allerede for regnskapet 2023.

IFRS

IAS 12 Inntektsskatt er endret ved en presisering av at global minimumsskatt er omfattet av regnskapsstandarden. Denne skattens påvirkning på utsatt skatt skal imidlertid verken innregnes eller opplyses om. Selv om dette er et pliktig unntak, skal det opplyses om at unntaket er anvendt. Betalbar skatt skal periodiseres på samme måte som annen betalbar skatt og det skal opplyses særskilt om beløpet. I perioden fra skatten er vedtatt til den faktisk blir ilagt, er det egne opplysningskrav etter IAS 12.88C-D, som vil gjelde for 2023-regnskapet.

God regnskapsskikk

Norsk Regnskapsstiftelse har ikke gjort tilsvarende endringer i NRS(F) Resultatskatt, eller kommet med andre former for veiledning. Det foreligger således ikke noe innregningsunntak fra utsatt skatt under god regnskapsskikk. NRS(F) Resultatskatt gir ikke tilstrekkelig veiledning til å kunne fastsette størrelsen på eventuell utsatt skatt knyttet til regelverket, da de skattemessige konsekvensene av realisasjon av underliggende eiendeler og gjeld er avhengig av ulike fremtidige forhold som det for de fleste situasjoner vil være svært vanskelig å estimere. Det er heller ikke internasjonalt gitt retningslinjer/veiledning for å kunne fastsette størrelsen på eventuell utsatt skatt som følge av disse reglene.

Dersom en ser hen til NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler, skal usikre forpliktelser ikke innregnes hvis det ikke er mulig å estimere verdien pålitelig. Slike tilfeller forekommer svært sjelden. Revisorforeningen antar at denne problemstillingen kan være et slikt unntakstilfelle, og at det ut fra en totalvurdering av ovennevnte er innenfor norsk god regnskapsskikk å ikke innregne utsatt skatt knyttet til suppleringsskatt (Pilar 2) i 2023-regnskapet.

Kravene i regnskapsloven § 7-1, NRS(F) Resultatskatt punkt 2.7 og NRS 13 punkt 5 taler for at det i 2023-regnskapet gis noteopplysninger om hvordan foretaket er påvirket av regelverket. En praktisk tilnærming kan være å gi opplysninger i samsvar med kravene som stilles etter IAS 12.88 C-D. Dette innebærer å gi kvalitativ og kvantitativ informasjon om eksponeringen i 2023-regnskapet. Hvis informasjon ikke er kjent eller ikke kan estimeres, gis det opplysninger om dette og om hvordan foretaket ligger an i vurderingen.

  • Kvalitativ informasjon kan være omtale av hvordan virksomheten er påvirket, og de vesentligste jurisdiksjonene hvor virksomheten er eksponert for minimumsbeskatning etter Pilar 2 (f.eks. gi informasjon om hvorvidt lovgivningen er vedtatt eller ikke i de aktuelle landene, og i hvilke land effektiv skattesats er under 15 %).
  • Kvantitativ informasjon kan være en indikasjon på andel av virksomhetens resultat som kan bli underlagt minimumsbeskatning og gjennomsnittlig effektiv skattesats knyttet til denne, eller en indikasjon på hvor mye virksomhetens gjennomsnittlige skattesats ville ha endret seg hvis Pilar 2 var innført.