Fullt hus under DnR-konferansen 2024

Revisorforeningens adm. direktør Karen Kvalevåg ønsket deltakere, gjester og ikke mindre enn 19 utstillere velkommen til to spennende dager med faglig og sosialt påfyll.

Rikets tilstand

Harald Magnus Andreassen, den alltid like engasjerte sjeføkonomen i Sparebank1 Markets, fulgte opp med en oppdatert økonomisk «værmelding». Og han kunne raskt berolige: - Det er verken himmel eller helvete i vente.

Renteøkningene virker, slo han fast. BNP-veksten er dempet og arbeidsledigheten øker, om enn marginalt. Sentralbanken har svart på overstimulering under pandemien, rekordlav arbeidsledighet og høy lønnsvekst. Og vi er ikke i samme situasjon som i tidligere finans- og bankkriser, med høy aktivitet innen bygg, og gjeldsvekst. Vi har hatt fallet allerede. Husholdningene klarer seg overraskende godt, og det er neppe tvingende nødvendig med dype rentekutt.

Hvorfor da ikke til himmels? Fordi vi ikke har vært i helvete. Vi har ikke hatt en dyp nedtur. Derfor er det heller ikke et godt startpunkt for en ny opptur. Ledigheten er for lav og lønnsveksten blir neppe lav nok om veksten blir over trend. Og statsfinansene gir ikke rom for stimulanser.

Nullrente er historie

Uflaks er mulig. Varme kriger, kalde kriger, teknologikriger og handelskriger har effekt. Likevel, vi får fra tre til fem rentekutt i landene rundt oss i år. Og kanskje to i Norge – det første i november.

Vi er en del av den globale økonomien og samvariasjonen er sterk. Det er likevel ingen mekanikk i at Norge skal kutte rentene fordi andre gjør det. Det er argumenter for at vi skal ha et høyere rentenivå, understreket Magnussen. 

Vi kommer ikke tilbake til det rentenivået vi hadde. Ingen forventer det. Ikke fordi vi tror inflasjonen blir høyere, men fordi realrenten - prisen på kapital - er blitt høyere. Og det er sunt. Dumme beslutninger blir tatt når avkastningskravet blir for lavt.

Ingen kraftig nedtur i vente

Vi ser nå en brems i industrien. Prisveksten er kommet ned over alt, både ute og her hjemme. Kostnadsveksten i Norge ligger likevel høyest av alle, og det er ikke for øyeblikket utsikter for å få inflasjonen ned til målet, sa Magnussen.

Han hadde likevel ikke tro på en nedtur med kraftig fall i investeringene, ganske enkelt fordi vi aldri rakk å blåse opp investeringene i høykonjunkturen.

Bidrag fra global økonomi og effekten av oljeprisen er det som påvirker norsk økonomi. Reallønningene er gått ned, men er på vei opp igjen. Dyrtida er over. De som merker situasjonen best, er de som har gjeld.

Husholdningene har på tross av renteøkningene og prisvekst klart seg bra. Folk har fått kontroll på økonomien. Gjelden er imidlertid fortsatt skrekkelig høy. 

Kronekursen har siden 2023 vært lav. Det er et forhold jeg sliter litt med, gitt utviklingen i land det er naturlig å sammenligne seg med, sa Magnussen. Han utelukket likevel ikke at det kan skyldes politiske forhold.

Revisors rolle i dagens samfunn

Bakteppet for diskusjonen var den økonomiske og geopolitiske situasjonen, økt risiko for juks, og den generelle utviklingen vi ser i grenseoverskridende økonomisk kriminalitet.

Endrer dette på noen måte revisors rolle, ville debattleder Øystein Ingdahl fra Deloitte vite. Utfordringen gikk til Finanstilsynets Anne Merethe Bellamy.

- Revisorenes rolle er viktigere enn noen gang. Vi trenger dere som samfunnets tillitsperson, og til å være med i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. På dette feltet er revisorenes betydning svært stor. Hun understreket likevel at revisors oppmerksomhet må heves.

Er bransjen skodd for dette og de forventningene som er til oss? Spørsmålet gikk til Revisorforeningens styreleder Johan Lid Nordby.

- Vi skal aldri lene oss tilbake og si at vi har full kontroll på alt, men vi er definitiv skodd for oppgaven. Vi må være oss bevisst at tillit tar lang tid å bygge og at den raskt kan mistes. Slik sett er vi avhengig av at vi alle, hele bransjen, leverer på samfunnsoppdraget. Vi er allmennhetens tillitsperson, ikke bare selskapet representant, understreket Nordby.

Trond Dolvik i revisjonsfirmaet Bakke Hjelmaas Larsen, understreket betydningen av profesjonelt skjønn, skepsis og integritet.

- Usikre tider er ikke ukjent for oss som har jobbet i bransjen en tid, men organisert kriminalitet er noe vi må være særlig årvåkne overfor. Vi må være mer årvåkne overfor datakrim og gjengkrim, som vi ser mye mer av nå.

Margrethe Hesstvedt Solstad fra PwC understreket at selv om de store revisjonsselskapene har større ressurser, er utfordringene de samme for hele bransjen.

- Vi har ressurser og ofte større klienter, men grunnleggende sett er vi i samme båt.

Ingdal utfordret Bellamy. - Er det stor forskjell på store og små revisjonsselskaper? Er det noe dere ser?  

- Revisjonsbransjen har jevnt over svært god kompetanse. De har også gode verktøy. Vi er ikke bekymret. Vårt anliggende er endringen i kriminalitetsbildet – herunder hvitvasking.  Jeg tenker dere har en vei å gå med å ha et litt mer «konspiratorisk tankesett». Ta innover dere betydning av tillit og autoritet. Som revisorer må dere være kritiske. Blant annet hente bevis fra tredjepart. Vi ser eksempelvis nå oftere kontoutdrag og annen informasjon som er manipulert.  

Sier du at vi alltid skal tenke det verste, repliserte Ingdahl.  

- Ikke at dere skal tenke det verste alltid, men være mer kritisk. Veldig ofte i skandalesakene ser vi at revisor er på sporet, men at det ikke følges opp. Det tenker vi bransjen må jobbe med. For 20 år siden diskutert vi om revisorene i det hele tatt hadde en rolle i forhold til økonomisk kriminalitet. Det er heldigvis forbi, sa Bellamy.

- I det vesentlige er jeg enig med Bellamy, repliserte Johan Lid Nordby. Det heter seg at du tror det ikke før du ser det. Her må vi nok heller snu rundt på det. Vi må mer tenke at vi ser det ikke før vi tror det.  

- Det er nok litt typisk norsk å være naiv, la Trond Dolvik til. Vi skal ha tillit, men ikke være naive. Det er så mye rart nå, at vi må være mer kritiske.

Revisorforeningens direktør Karen Kvalevåg har uttalt til media at myndighetene ikke gjør nok i kampen mot økonomisk kriminalitet, og at grov kriminalitet i realiteten er blitt risikofritt. Har myndighetene et ansvar for at det er blitt slik, ville Ingdahl vite.  

- Mer kan åpenbart gjøres. Det er også allment kjent at Politiet har hatt for liten kapasitet. Nå skjer det imidlertid en del. Økokrim styrkes. Regjeringen peker på en rekke tiltak i meldingen om økonomisk kriminalitet. Og vi har et økende samarbeid med Politiet, sa Bellamy. 

Johan Lid Norby mente samfunnsutviklingen gjør at revisor blir enda viktigere.   

- Og det er vel særlig én lavthengende frukt her: I tilfeller der tidligere revisor har trukket seg, må vi være veldig på vakt og kritisk før vi evt. tar på oss oppdraget. Det er faktisk ingen menneskerett å få revisor. Det må vi være oss bevisst.

Og det var et synspunkt Bellamy sa seg helt enig i. - Aksept og fortsettelsesvurderinger er et kjerneområde i dette, sa hun. Trond Dolvik la til at dette også er et fokusområde i kvalitetskontrollen, sammen med misligheter. 

Avslutningsvis utfordret debattleder: - Når vi møtes igjen her om en femårs tid, diskuterer vi fremdeles disse spørsmålene? Og har da de kriminelle vunnet? 

- Jeg tror ikke de kriminelle har vunnet, men kampen blir stadig mer utfordrende. Dette går i bølger. Det er økonomisk kriminalitet og gjengkriminalitet nå, om fem år er det et annet tema som dominerer, mente Bellamy.

- Det handler om å kjenne sin kunde, la Dolvik til. It-systemer og komplekse strukturer gjør det lettere å drive kriminalitet. Det må vi som revisorer være oss bevisste. 

Hva betyr GenAI for revisjon?

Lars Leganger, AI-direktør i PwC, avrundet årets plenumsseanse med å dele av sin innsikt om generativ AI og hvordan den vil påvirke revisjonsbransjen. Målet med den 40 minutter lange seansen var at deltakerne skulle:

• Forstå forskjellen på «tradisjonell AI og GenAI
• Kjenne eksempler på potensielle GenAI-anvendelser i professional services inkludert revisjon
• Kunne litt om hvordan GenAI fungerer under panseret
• Vite kjennetegn på oppgaver der GenAI generelt fungerer bra og dårlig
• Kunne litt om hva fremtiden (kanskje) bringer

Enkelt sagt kan generativ AI lære av data og skape nytt og unikt innhold – tekst eller bilder. Generell AI (GenAI) utfører spesifikke oppgaver ved å følge regler eller algoritmer. Et eksempel er chatbots.

AI er allerede en del av hverdagen vår, selv om vi ikke alltid er bevisst at det er det. Vi møter det i spamfiltre mailboksen vår, på Spotify og i ulike chatbots. Og nå er den også klar til å revolusjonere vår bransje.

Må brukes med aktsomhet

GenAI har en rekke anvendelsesområder. Det er likevel områder hvor den egner seg svært godt, og områder hvor den egner seg mindre godt. Og han understreket at det alltid er viktig å kvalitetssikre. 

Blant områdene GenAI egner seg godt er dokumentoppsummeringer, omformuleringer og til å utarbeide førsteutkast, oversettelser, til å følge presist formulerte oppskrifter og til å sammenligne og finne avvik. Den er god på å gjengi og anvende kunnskap som er godt representert i modellens treningsdata. Den er dårlig på å gjøre tekst og vurderinger 100 prosent ferdig og til å gjengi og anvende kunnskap som er lite representert i dens treningsdata. Likeså til å erkjenne at den ikke vet, eller er på gyngende grunn.

Når GenAI ikke får til noe, hallusinerer den, sa Leganger. Systemet predikerer hvilket neste ord som passer bra basert på de foregående, basert på blant annet mønstergjenkjenning.

ChatPwC

PwC har implementert en løsning de kaller ChatPwC, og som er bygget på ChatGPT. Har du brukt sistnevnte, vet du hva dette går ut på, sa Leganger. Til å korte ned, gi gode dokumentoppsummeringer, få et mer profesjonelt uttrykk og til oversettelse. Det bidrar til å effektivisere prosesser og gi bedre kvalitet.

Gen AI svarer ofte ut spørsmål på en pedagogisk måte. Potensialet er stort, også i det revisjonsnære – selv om vi ikke bruker det slik i dag, sa Leganger. Og når man ruller ut genAI i virksomheten er det viktig å dele vellykkede anvendelser internt. 

Og kanskje som forventet, er det de unge som bruker verktøyet mest. Partnerne minst.

Frykt for at EU-regulering kan bremse innovasjon

Det er viktig å balansere innovasjon med nødvendig regulering. Likevel, EU har en track-record for å regulere ting i hjel, og da er risikoen at man bremser den teknologiske utviklingen. Det er viktig at vi fortsatt skal kunne innovere i Europa.

Så er spørsmålet når vi får vi se virkelig god anvendelse av AI. Når vi får tatt ut effekten i business? Svaret er at mange gjør det allerede, men at effektene ikke alltid er lett å måle.

DnR-konferansen 2025 - sett av datoene!

Neste år avholdes DnR-konferansen 2. og 3. september på samme sted som i år - på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen.
Sett av datoene i kalenderen allerede i dag!