Vraker de gamle Altinn-skjemaene

Av Bjørn Henning Grandal, Finansavisen/Kapital

Dette gjelder ikke bare aksjeselskaper som skal levere skattemelding, men også selskaper med deltakerfastsetting (ANS, DA og KS) som skal levere selskapsmelding. For selskaper som allerede bruker regnskaps- eller årsoppgjørsprogram, vil endringen ha få konsekvenser. Regnskaps- og årsoppgjørsprogramleverandørene som tilbyr innsending av skattemelding, vil gjøre de tilpasningene som er nødvendige for den nye skattemeldingen.

– Men den nye skattemeldingen gjelder også for selskaper som fører regnskapet selv og selskaper som ikke har revisjon av årsregnskapet. Første forberedelse er derfor å gå til anskaffelse av et slikt regnskaps- eller årsoppgjørsprogram, eventuelt å ta kontakt med en autorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor, sier skatterådgiver i Revisorforeningen, Børge Busvold.

Skattemeldingen

Tidligere leverte selskaper skattemeldingen med næringsoppgave og underskjemaer som vedlegg. I den nye skattemeldingen levers alle næringsopplysninger som en del av skattemeldingen med en næringsspesifikasjon, ikke lenger via næringsoppgaver med tilhørende underskjema.

– Skattemeldingen vil ikke lenger være skjemabasert. Alle opplysninger vil bli strukturert i temaer. Det er en omlegging vi kjenner fra skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister. Data som naturlig hører sammen, er samlet. Det er regnskapsoppstillingen som er utgangspunktet, sier Busvold.

Valideringstjenesten

En ny valideringstjeneste gir ifølge skatterådgiveren i Revisorforeningen umiddelbar tilbakemelding og veiledning ved ulogiske tall og differanser i skattemeldingen. På den måten kan feil rettes før innsending.

– Det er ikke mulig å levere skattemelding med feil, ut over det helt bagatellmessige. Erfaringen fra den nye skattemelding for personlig næringsdrivende tilsier at dette kan oppstå problemer med å finne ut av feilmeldingene som valideringstjenesten produserer. Skatteetaten lover at mange av disse problemene skal være løst.

Så langt det er praktisk mulig, vil Skatteetaten gjenbruke den informasjonen de allerede har, blant annet ved å tilby opplysninger Skatteetaten har på utkastet til skattemeldingen.

– Hvis opplysningene i utkastet stemmer, kan disse brukes ved innsending av skattemeldingen. Dette gjelder blant annet for selskaper som krever skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader, sier Børge Busvold.