Samfunnstillit under press

Høy tillit i et fellesskap, enten det er mellom mennesker, institusjoner eller myndigheter, har mange positive ringvirkninger for et samfunn. Den fremmer en følelse av trygghet, samarbeid og sosial samhørighet.

 

Tillit gir også svært store samfunnsgevinster. Vi bruker mindre ressurser på kontroll og overvåkning, og transaksjoner mellom mennesker og virksom­heter går raskere. Transaksjonskostnadene blir også lavere enn i land hvor tilliten er lav, og der sannsynligheten for å bli lurt er høyere.

 

Høy grad av tillit er helt fundamentalt for en velfungerende økonomi.

 

Norden, og spesielt Norge, har sammen med Sveits lenge vært i særstilling når det gjelder høy samfunns­tillit. Men er det en selvfølge at det forblir slik? Tillit er en skjør valuta. Når den først er brutt, kan det være en lang vei tilbake.

 

Den siste tiden har integriteten til flere av samfunnets tillitspersoner blitt utfordret. Det er allmenn lærdom at tillit er noe du må gjøre deg fortjent til. Det handler om å stole på hverandre. Tillit er også i stor grad basert på verdier. Høy grad av verdifellesskap er ofte avgjørende for høy samfunnstillit.

 

Når det stilles spørsmål ved om våre samfunnstopper og våre fremste tillitsvalgte har et intakt moralsk kompass, bør varsellampene blinke. Om det etterlatte inntrykk blant folk flest blir at det gjelder andre regler for dem som styrer enn for folk flest, har vi et problem.

 

Slikt utfordrer ikke bare troen på politikere som enkeltpersoner. Det utfordrer fundamentet i tillitssamfunnet. Tilliten til institusjonene, til staten og i siste instans demokratiet.

 

Derfor er det så viktig at vi har et bevisst forhold til hva som gir tillit. Og at vi pleier og tar vare på de verdiene vårt samfunn er bygget på.

 

I Norge har vi lange demokratiske tradisjoner, en sterk stat, et godt lov- og regelverk som håndheves, stor grad av likhet og en godt utbygget velferdsstat. Vi har også et sterkt verdifellesskap og lite korrupsjon. Det er nøkkelfaktorer som har bragt oss dit vi er.

 

Vi har også godt etablerte kontrollrutiner for å sikre regeletterlevelse og hindre maktmisbruk og kriminalitet. Og et uavhengig rettsvesen.

 

En av de absolutt grunnleggende pilarene i det norske tillitssamfunnet er revisjon. I over 100 år har revisjon sikret uavhengig bekreftet informasjon fra næringslivet til eiere, kreditorer og til samfunnet. Det sikrer at vi kan stole på informasjonen vi får, og at vi kan gjøre beslutninger på riktig grunnlag.

 

Verdien er uvurderlig – for næringslivet, samfunnet og for deg. Revisor er på mange måter velferdssamfunnets portvokter.

 

Det er noen åpenbare trekk som kjennetegner land med lav tillit. Dysfunksjonelt styresett og fravær av åpenhet, utstrakt korrupsjon, fravær av eller svakt sosialt sikkerhetsnett, høy grad av sosial og økonomisk ulikhet, er blant de viktigste.

 

Det foreligger en god del forskning på hvilke effekter tillit har på effektivitet og verdiskapning, og konklusjonen er klar: Tillit gir økt inntekt og velferd, både for individer og samfunn.

 

I en undersøkelse som er omtalt av økonomiprofessor Jørgen Juul Andersen ved BI tilbake i 2017, finner de blant annet at inntekten pr. innbygger ville økt med 69 prosent i Russland, 17 prosent i Italia, 6 prosent i Storbritannia, og over 500 prosent på det afrikanske kontinentet om disse økonomiene hadde hatt samme grad av tillit som Sverige.

 

Sammenlignet med Norge, som har et høyere tillitsnivå enn Sverige, ville potensialet for inntekts­økning i disse landene vært enda høyere.

 

Det gir grunn til ettertanke, og viser hva som står på spill. Og vi skal ikke undervurdere truslene. Raske samfunnsendringer øker faren for at vi også her i Norge kan miste noe av det limet i samfunnet som har gjort oss til et av verdens mest effektive og produktive samfunn.

 

Vi må være bevisste på at tillit er noe som raskt kan svekkes og vanskelig gjenvinnes.

 

For tillit er det mest verdifulle vi har.