Revisor hjelper selskaper å bli bærekraftsvinnere

EU har satt seg som mål å bli klodens første utslippsfrie kontinent. For å lykkes med dette må privat sektor bidra tungt. Derfor stiller EU nå strenge krav til rapportering på bærekraft, og det påvirker også norske virksomheter allerede fra neste år.

Et ekstremt virkemiddel

– EU har tatt i bruk et ekstremt virkemiddel, som krever omstilling her og nå. Bærekraft handler ikke lenger om omdømmet til bedriftene – det handler om lønnsomhet og et være eller ikke være, sier Kjersti Okstad Kirkeby som er fagdirektør for selskapsrapportering og bærekraft i Revisorforeningen.

EU har nemlig løftet bærekraft inn i kapitalmarkedet, i det såkalte CSRD-direktivet (Corporate Sustainability Reporting Directive). Fra og med 2024 må alle virksomheter over en viss størrelse rapportere på alt fra klimautslipp, til energibruk i hele verdikjeden og sosialt ansvar. Selskaper som ikke kan vise til handlekraft og endring vil streve både med å få lån fra bankene og med å få investorer på laget. Mindre bedrifter har noe mer tid på seg, men blir berørt om bare få år.

– Kravene er omfattende, men nødvendige for å ha god nok informasjon til å ta de riktige valgene. Virksomheter som ikke tar bærekraft på alvor de neste årene vil falle utenfor. Og revisor får en nøkkelrolle i å verifisere det som rapporteres, sier Kirkeby.

En hel bransje på skolebenken

Denne våren sitter derfor flere hundre revisorer på skolebenken på Akademiet for bærekraftsrapportering, i regi av Revisorforeningen og de største revisjonsselskapene. På åpningsdagen på Oslo konferansesenter noteres det flittig.

– Det nye EU-direktivet med standardiserte krav til rapportering vil gjøre det mye enklere å sammenligne selskapene, og det vil gjøre grønnvasking vanskeligere. Revisor har en helt sentral rolle i dette skiftet, og det er det spennende å være med på. Vi opplever at jobben vår bare blir enda viktigere fremover, sier revisor Julie Sofie Pehrson fra KPMG.

Også revisorkollega Ingvild Rieve Kristiansen er glad for å være med på akademiet for bærekraftsrapportering. Begge skal fra høsten av jobbe i KPMGs nyetablerte satsing på ESG-rapportering og attestasjon. Gjennom denne satsingen ruster selskapet seg for omstilling og de nye arbeidsoppgavene som kommer.

– Bærekraft har alltid interessert meg, det er et fagfelt i stor utvikling. Det er givende å kunne arbeide for økt tillit til at bedriftenes bærekraftrapportering faktisk stemmer. Vår rolle blir helt sentral, sier Rieve Kristiansen.
Hensikten med CSRD er at rapporteringen skal tvinge frem faktisk adferdsendring i virksomhetene. I tillegg til revisorer i egne rekker har revisjonshusene derfor invitert med både ledere, regnskapssjefer, kontrollere og bærekraftansvarlige på kundesiden - for å sikre en felles forståelse av hva direktivet faktisk innebærer.

– For at vi skal lykkes med endringene må bærekraftrapporteringen være like solid som den finansielle rapporteringen i årsrapportene. Sammen med de største revisjonsselskapene arrangerer vi derfor akademiet for bærekraftsrapportering, som et forberedende kurs i det som kommer fra neste år. Det er viktig at vi etterutdanner både egne revisorer og kundene våre, sier Kirkeby, som har hovedansvar for innholdet på akademiet.

Revisor er nøkkelen til EUs suksess

På scenen står eksperter som har satt seg godt inn i kravene i det nye direktivet, blant annet bærekrafttopper fra EY.

– Det grepet EU nå har tatt er en sterk driver for den bærekraftige omstillingen vi må igjennom. Men de nye kravene er også gjennomgripende. Virksomheter skal ikke bare drifte på en annen måte enn i dag. De skal gjøre helt andre ting, sier Dan Jakob Wangen, som er rådgiver innen klima og bærekraft i EY Norge.

– Og vi kan ikke lenger lene oss på at bærekraftsarbeidet er frivilling. For å sikre at selskapene gjør som de sier skal en uavhengig part, som revisor, godkjenne bærekraftrapporteringen, på lik linje med finansiell rapportering. Revisorer har med andre ord et stort samfunnsansvar for å muliggjøre det fantastiske arbeidet EU har gjort, sier EY-makker Marte Stabbetorp.

De siste årene har rundt 150 selskaper gitt ut bærekraftrapporter frivillig. Ved utgangen av 2024 er rundt 1700 bedrifter pålagt det samme.

– Det blir en kalddusj for mange. Vi er usikre på om bedriftene har forstått hvor raskt kravene kommer, og hvor omfattende rapporteringen er. Det er ikke lenger bare strømforbruket i butikken din som er relevant med de nye kravene til rapportering, men også klimautslippene forbundet med produksjonen av klærne du. Det krever orden i sysakene, sier Stabbetorp.

Ansvaret ligger hos styrene

Overordnet er det styret i virksomhetene som har ansvaret for at selskapet rapporterer sant om det de gjør på bærekraft.

– Spesielt i de store selskapene er dette erfarne næringslivsfolk, som har hatt suksess med å drive selskapet som de har gjort, frem til nå. Men det er jo det vi skal endre. Og et av punktene virksomhetene må rapportere på i CSRD er faktisk bærekraftkompetansen i styrene, sier Wangen.

For selskapene vil det bli en utfordring å overholde prinsippene.

– Men om vi faktisk mener alvor med å ta i bruk reguleringene, så er det et genialt grep å få inn revisor som en uavhengig part med autorisasjonsrett. Da blir det ikke rom for individuelle tolkninger. Enten har bedriften gjort som den skal – eller ikke, sier Wangen.

Rapporteringen blir en øvelse i åpenhet og ærlighet

– Det som kommer virker revolusjonerende. Bedriftene må tenke helt nytt om bærekraft – i alle ledd i virksomheten. Vår rolle er å sikre at rapporteringen blir troverdig – til å stole på. Åpenhet er nøkkelen fremover, sier Nabil El Hamouti.

Han jobber som revisor i BDO og deltar også på akademiet. Nabil er opptatt av å bygge kunnskap nå, før de nye kravene virkelig treffer.

– Tidligere har noen virksomheter brukt bærekraft og positive tiltak som en del av markedsføringsstrategien, og ikke nødvendigvis vært helt åpne om eventuelle utfordringer. I fremtiden vil det bli viktigere for virksomheter å være ærlige også om utfordringene og tydelig kommunisere hva de vil gjøre for å forbedre seg, sier El Hamouti videre.

Hvordan har det vært å være med på akademiet for bærekraftsrapportering?

– Svært omfattende, lærerikt og relevant. Det er imponerende mye vi må lære. I tillegg er det fint at det samler næringslivet og revisorer. Vi har ulike perspektiver, men skal prøve å takle de samme utfordringene. Da må vi snakke godt sammen, sier han.

– Akademiet er en fantastisk kickstart på det som kommer, avslutter El Hamouti.

Det er andre gang Revisorforeningen arrangerer akademiet for bærekraftsrapportering. Det går over sju dager denne våren. Høsten 2023 inviterer vi til nytt kurs.