Den viktigste etterutdanningen i næringslivet akkurat nå
Toppledere og andre nøkkelpersoner i selskaper som Equinor, Mowi og TINE er tilbake på skolebenken for å lære mer om hvordan de må jobbe med bærekraft. Fra og med neste år må alle større bedrifter rapportere på bærekraft, sammen med årsrapporten. Og kravene som stilles er krevende. Både å forstå og faktisk gjennomføre.
– De som tror at de skal klare denne jobben alene, tar feil. De nye kravene som kommer fra EU er omfattende, og vi må samarbeide for å lykkes. Derfor er det fint å møte andre fra næringslivet, som er i samme situasjon som oss, sier Morten Haukaas, som er head of group financialreporting, i Equinor.
Akademiet for bærekrafsrapportering er et sju dagers kurs fordelt over to måneder i regi av Revisorforeningen i samarbeid med BDO, Deloitte, EY, KPMG og PwC. Kull 2, med 350 deltakere, har nettopp fullført studieløpet, og nå åpner påmeldingen for et nytt kull, høsten 2023.
Det blir en lang reise
Kurset passer for alle som jobber med rapportering, både finansiell rapportering og bærekraft, for alle som har et overordnet lederansvar, for styremedlemmer i større selskaper, samt for revisorer.
Haukaas har ansvaret for å implementere det nye rammeverket i Equinor.
– Internt snakker vi om bærekraftrapporteringen som en reise, som startet allerede i 2001 når vi utga vår første bærekraftsrapport. Vi gjorde et stort løft i 2022, med vår første integrerte årsrapport. Direktivet som gjelder fra 2024 vil kreve enda mer fra oss - nye type data, nye prosesser og et godt samarbeid mellom de som er ansvarlige for rapporteringen på bærekraft og de som rapporterer på tradisjonell finansiell informasjon.
De nye kravene til bærekraftrapportering vil gi oss muligheten til å sammenligne selskaper på en helt annen måte enn før. Haukaas er opptatt av at næringslivet snakker sammen om dette.
– Det beste med å være med på Akademiet for bærekraftsrapportering er nettverksmulighetene. Her møter jeg mange folk i samme situasjon som oss. Vi utveksler erfaringer og støtter hverandre. Det er utrolig viktig for at vi skal lykkes, sier Haukaas.
Bedriftene er avhengig av å lykkes
Alle virksomheter over en viss størrelse må fra neste år rapportere på alt fra klimautslipp, energibruk i hele verdikjeden og sosialt ansvar i det nye CSRD-direktivet fra EU. Felles standardiserte krav til rapportering skal gjøre det enklere å sammenligne selskaper, både for banker og investorer, og det vil gjøre grønnvasking mye vanskeligere.
Se også: Revisor hjelper selskaper å bli bærekraftsvinnere
Bærekraft handler med andre ord ikke lenger bare om omdømmet til bedriftene – det handler også om lønnsomheten og et være eller ikke være.
Derfor er det avgjørende å komme godt i gang med rapporteringen allerede fra start. Mange har forberedt seg i flere år, men det er først nå det blir alvor.
– Vi har forberedt oss godt, og rapportert på bærekraft i mange år. Men det gjenstår likevel å se hvor godt vi ligger an i forhold til de nye kravene. Jeg tror det blir omfattende. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig, men det er mye, sier Christian Raknes fra Mowi.
Også han har hatt stor glede av å gå på Akademiet for bærekraftsrapportering.
– Det har vært veldig bra. Vi har hatt mange gode foredragsholdere, som har hatt med seg gode og praktiske eksempler med ulike vinklinger. Vi får både overordnet informasjon og vi har gått i dybden, sier Raknes.
Tre gode grunner til å ta kurset
Av de 350 deltakerne som har sittet på skolebenken våren 2023 er 40% revisorer og 60% fra næringslivet. For mange har kurset vært en øyeåpner og en viktig påminnelse om at jobben starter nå, selv om rapportene først skal leveres første kvartal 2025.
I TINE har de startet forberedelsene for lenge siden, men ser at de nye standardene krever mer.
– Vi står ovenfor store endringer i måten vi rapporterer på. Og noe av det er mer omfattende og komplisert enn vi kanskje har vært forberedt på. Det blir for eksempel en utfordring å rapportere på mangfold, uten at det går på bekostning av personvernet, så slike ting må vi finne ut av. Det vil ta tid å få på plass gode rutiner, men vi må bare starte et sted, sier Unni Bruvoll, som er direktør for fellestjenester økonomi i TINE.
– Kurset har vært utrolig nyttig. Vi har hatt mange gode forelesere. Og det er et praktisk kurs, med gode eksempler og konkrete illustrasjoner som gjør det lett å henge med, sier Bruvoll.
Både Equinor, Mowi og TINE har planer om å melde på flere kolleger til Akademiet for bærekraftsrapportering til høsten.
– Det er minst tre gode grunner til å ta dette kurset. For å få bedre oversikt, for å komme i gang med forberedelsene og ikke minst for nettverkingen, sier Haukaas, før han løper til lunsj på siste studiedag, for å utveksle erfaringer med sine nye studievenner og bransjekolleger.
Revisorer har en avgjørende rolle
Bærekraftrapporteringen fra neste år krever autorisasjon fra en uavhengig fagperson med rett til å signere, som revisor. Derfor er det minst like mange revisorer til stede på Akademiet for bærekraftsrapportering, som det er næringslivsledere, økonomer og bærekraftansvarlige i mellomstore og store selskaper.
– Revisors rolle har vært helt avgjørende for den tilliten vi har bygget opp til norske virksomheter gjennom hundre år. Nå som virksomhetene blir pliktig til å rapportere sant også om hva de gjør for et bedre klima er vår rolle viktigere enn noen gang. Vi er avhengige av at næringslivet lykkes med et bærekraftig hamskifte for å få kloden på rett kurs, sier administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg.
Revisorforeningen tror også det er avgjørende at virksomheter bruker revisorene sine som gode veiledere på denne reisen. Dette er nytt for alle, men rammeverket er kjent.
– Revisor får en viktig rolle i å sørge for at rapporteringen blir god, sammenlignbar og ikke minst verdifull, slik at vi kan sammenlikne, og heie frem selskaper som tar reelle grep. Derfor er vi opptatt av å sikre kompetanseheving for alle våre revisorer – og jeg rådet alle i næringslivet til å bruke revisor godt gjennom hele året, sier Kvalevåg.