Tilpasning til rentebegrensningsreglene

Formålet med rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 som ble innført med virkning fra og med 2014 var å hindre at internasjonale virksomheter plasserer mye gjeld og dermed rentekostnader i selskaper som hører hjemme i land med relativt høy skattesats, slik som Norge, mens renteinntekter og fordringer kanaliseres til konsernselskaper hjemmehørende i land med lav eller ingen skattlegging. Rentebegrensningsregelen gjelder imidlertid også for norske selskaper uten rentekostnader til utlandet.

Regelen innebærer at dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner, avskjæres rentefradraget utover 30 prosent av alminnelig inntekt før rentekostnader og skattemessige avskrivninger. Det er bare renter til nærstående som avskjæres.

Skattedirektoratet har nylig avgitt to bindende forhåndsuttalelser som gjelder tilpasninger for å unngå at rentebegrensningsreglene kommer inn.

Fusjon for å øke de skattemessige avskrivningene

Et internasjonalt konsern ønsket å gjennomføre en fusjon av et morselskap (Mor) og et datterselskap (Datter) som begge var hjemmehørende i Norge. En fusjon ville bl.a. være gunstig i forhold til rentebegrensningsreglene fordi Mor ville få økte skattemessige avskrivninger og dermed øke rentefradraget til nærstående selskaper i utlandet.

Skattedirektoratet kom til at det ikke var grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Avgjørelsen er konkret begrunnet ved at direktoratet kom til at fusjonen hadde en egenverdi i tillegg til skattefordelen. Uttalelsen er likevel interessant fordi Skattedirektoratet i sin begrunnelse også viste til at uttalelser på side 111 i forarbeidene (Prop. 1LS 2013-2014) som viste at Finansdepartementet var kjent med muligheten for å tilpasse seg reglene ved fusjon og Høyesteretts uttalelser i Conoco-Philips-dommen om at dette er forhold som kan ha betydning ved en gjennomskjæringsvurdering.

Aktivering av byggelånsrenter

Det følger av skatteloven § 6-40 åttende ledd at skattyter kan velge å aktivere renter i stedet for å fradragsføre dem direkte. Aktiverte byggelånsrenter regnes ikke som rentekostnader i forhold til rentebegrensningsreglene, jf. Prop. 1LS (2013-2014) pkt. 4.8.1. Beløpet inngår i kostprisen og avskrivningsgrunnlaget for bygget.

En skattyter ønsket å aktivere byggelånsrenter knyttet til oppføring av boligbygg for salg (vare), i stedet for å utgiftsføre rentene direkte. Skattedirektoratet mente imidlertid at det bestemmelsen ikke åpner for å aktivere byggelånsrenter knyttet til vareproduksjon og at det heller ikke er utviklet noen praksis som utvider adgangen til å aktivere byggelånsrenter knyttet til oppføring av boliger for salg.