Ny revisorlov - oversikt over de viktigste endringene

De 14 viktigste endringene i ny revisorlov

• Revisorutdanningen. Du må nå ha en mastergrad i regnskap og revisjon for å få revisorgodkjenning. Det vil ikke lenger bli gitt godkjenning som registrert revisor på grunnlag av en bachelorgrad i regnskap og revisjon. Det gjelder imidlertid en overgangsregel om at de som per 1.1.2021 hadde påbegynt eller fullført en bachelergrad i regnskap og revisjon, kan søke om godkjenning som statsautorisert revisor innen 31. desember 2025.
• Revisortittel. Registrerte revisorer etter den gamle revisorloven, ble fra 1.1.2021 statsautoriserte revisorer. Tittelen forutsetter at du oppfyller kravene til etterutdanning innen det tredje årsskiftet etter at loven trer i kraft og uansett før du kan påta deg oppdragsansvar.
• Etterutdanning. Det er ikke lenger krav om minste antall timer i enkeltfag. Rammen er økt fra 105 til 120 timer over tre år. Alle godkjente revisorer må oppfylle kravene til etterutdanning.
• Deponering. Alternativet hvis du ikke har behov for en aktiv godkjenning, er å deponere godkjenningen. Det betyr at du sier fra deg godkjenningen og muligheten til å bruke revisortittelen inntil du igjen oppfyller etterutdanningskravene og søker Finanstilsynet om å aktivere godkjenningen.
• Alle godkjente revisorer kan ha oppdragsansvar. Det er ikke lenger en egen registrering i Revisorregisteret som ansvarlig revisor. Hvis du ikke var ansvarlig revisor da ny revisorlov trådte i kraft, må du imidlertid dokumentere at etterutdanningskravet er oppfylt før du kan påta deg oppdragsansvar og uansett innen utløpet av 2023. Dette gjør du ved å sende inn søknadsskjemaet for ansvarlig revisor i Altinn.
• Uavhengighetsreglene. Det er fastsatt nye uavhengighetsregler i tråd med EU-direktivet. Kretsen av nærstående er vesentlig redusert. Det er innført en særnorsk karensperiode etter levering av internrevisjon. For øvrig er de nye uavhengighetsreglene omtrent like strenge som i dag.
• Revisors oppgaver og ansvar. God revisjonsskikk rammes inn av en formålsbestemmelse, presisering av de sentrale leddene i revisjonen og lovfesting av kravet til profesjonell skepsis. Det er tydeliggjort at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.
• Revisjonsberetningen. De særnorske uttalelsene i revisjonsberetningen er fjernet. Det gjelder uttalelsen om bokføringen (registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger) og opplysningen om det er gjennomført pliktig møte mellom styret og revisor. Revisors uttalelse om årsberetningen er utvidet i tråd med EU-reglene.
• Skriftlig kommunikasjon med styret. Rapporteringen til styret blir mer relevant. Opplistingen av forhold som må omtales i nummererte brev, er erstattet av et krav om skriftlig å kommunisere forhold som styret bør være kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver. Den lovpliktige kommunikasjonen med styret skal fortsatt nummereres.
• Revisorbekreftelser. Det er klargjort at alle lovbestemte revisorbekreftelser omfattes av loven. Avtalte bekreftelser omfattes med mindre revisors uttalelse bare skal brukes overfor oppdragsgiver og det står i uttalelsen at loven ikke gjelder. God revisjonsskikk, overordnede krav til uavhengighet og krav om dokumentasjon gjelder for slike oppdrag. Det samme gjelder kravene til skriftlig kommunikasjon med styret.
• Kvalitetsstyring og rutiner. Ny revisorlov gjennomfører EU-direktivets forholdsvis omfattende bestemmelser om kvalitetsstyring, som stort sett er i tråd med ISQC 1. Risikostyringsforskriften er nå innført også for revisjonsforetak.
• Revisjonsplikt for revisor-ENK. Revisorer og regnskapsførere som driver i enkeltpersonforetak har revisjonsplikt fra og med regnskapsåret 2021.
• Sanksjoner. Finanstilsynet har fått hjemmel til å sanksjonere brudd på revisorloven med overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode. Det kan ilegges gebyr på inntil fem million kroner for fysiske personer som bryter loven og det høyeste av ti millioner kroner og 2 pst av årsomsetningen for juridiske personer.
• Sikkerhetsstillelse og ansvarsforsikring. Kravet i den tidligere revisorloven om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar, er fjernet. Det er heller ikke noe krav om å tegne ansvarsforsikring. Hvert firma og revisor må selv vurdere sin risiko og forsikringsbehov.

Revisjonsforordningen - revisjon av foretak av allmenn interesse

Den nye revisorloven innfører EUs revisjonsforordning i Norge. Forordningen fastsetter særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse (banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak).

Revisjonsforordningen inneholder blant annet bestemmelser om:

• Forbud mot å levere andre tjenester enn revisjon. Forordningen forbyr revisor å levere en rekke tjenester til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse eller datterselskaper av disse. Det åpnes for å levere enkelte skattetjenester, men ikke skatterådgivning.
• Honorargrense for andre tjenester enn revisjon. Honorar for andre tjenester enn revisjon, kan ikke utgjøre mer enn 70 prosent av revisjonshonoraret.
• Firmarotasjon. Foretak av allmenn interesse må bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år. Perioden kan utvides til 20 år etter en anbudsprosess.
• Revisjonsutvalgets oppgaver. Revisjonsutvalget får utvidede oppgaver ved valg av revisor, kjøp av tjenester fra foretakets revisor og oppfølging av revisjonen.
• Revisors rapportering. Det stilles krav til revisors uttalelser i revisjonsberetningen ut over det som følger av ISA 700 og 701. Revisor skal også avgi en omfangsrik årlig rapport til revisjonsutvalget. 

Webcast fra da Regjeringens lovforslag ble lagt frem i desember 2019

Den vedtatte loven er i all hovedsak i samsvar med dette forslaget.