Revisors oppgaver og ansvar
God revisjonsskikk rammes inn av en formålsbestemmelse i ny revisorlov. De sentrale leddene i revisjonen presiseres, og kravet til profesjonell skepsis er lovfestet. Det er tydeliggjort at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.
Krav i ny revisorlov:
- Oppbevaringstiden for oppdragsdokumentasjonen reduseres fra ti til fem år. Dette gjelder for hele dokumentasjonen, inkludert skriftlig kommunikasjon med styret.
- Formålet med lovfestet revisjon er å skape tillit til at årsregnskapet og konsernregnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, og ved dette blant annet bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet.
- Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utførelse av lovfestet revisjon. Revisor skal utøve virksomheten med integritet, objektivitet og aktsomhet.
- Det presiseres krav til profesjonell skepsis.
- Revisor skal utføre lovfestet revisjon i samsvar med god revisjonsskikk. Dette innebærer blant annet at revisor skal
- opparbeide seg en forståelse av virksomheten, den interne kontrollen og andre forhold som kan være av betydning for revisjonen, herunder gjeldende lovkrav for virksomheten
- vurdere om ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med gjeldende lovkrav
- identifisere risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten de skyldes misligheter eller utilsiktede feil, herunder som følge av brudd på gjeldende lovkrav
- utforme og gjennomføre revisjonshandlinger for å håndtere de identifiserte risikoene
- innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som grunnlag for sin uttalelse i revisjonsberetningen
Konsekvenser:
- God revisjonsskikk og revisjonsstandardene er fortsatt rammen for utførelse av revisjonen.
- Loven blir tydeligere på at revisjonens formål er å skape tillit til at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
- Det er fortsatt presiseringer om økonomisk kriminalitet og bokføring. Det er tydeliggjort at dette er en del av revisjonen.
Begrunnelse:
En overordnet formålsbestemmelse vil bidra til å fremheve revisors rolle som allmennhetens tillitsperson og gjøre dette mer tilgjengelig for personer uten revisjonsbakgrunn. Departementet foreslår en lovfesting av revisors hovedoppgaver i tråd meg utvalgets utkast. Krav knyttet til særskilte oppgaver bør etter departementets vurdering reguleres av særlovgivning og ikke av revisorloven, slik det blant annet kreves for næringsoppgaven etter skatteforvaltningsforskriften.
Det lar seg vanskelig gjøre å detaljregulere revisjonens innhold, men hovedelementene bør likevel følge av loven. En synliggjøring av disse i loven vil gjøre det lettere for allmennheten å danne seg et bilde av hva en revisjon innebærer.
I en moderne økonomi har revisor en helt sentral posisjon i å kunne forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Departementet mener derfor at det er viktig at dette presiseres i lovteksten. Kravet til profesjonell skepsis er fremhevet i revisjonsdirektivet. At revisor stiller spørsmål ved vurderinger den revidertes ledelse har gjort og som er av betydning for regnskapsavleggelsen, både for enkelte regnskapsposter og hvordan det samlede bildet ser ut, er avgjørende for å kunne ivareta rollen som allmennhetens tillitsperson.
Departementet viser til at hovedkilden til informasjon om regnskapet må være den dokumentasjon den reviderte oppbevarer. Departementet er på denne bakgrunn enig med utvalgets flertall i at oppbevaringstiden for revisors dokumentasjon bør settes til fem år.