Revisors rapportering

Krav i ny revisorlov:

I revisjonsberetningen skal revisor

• angi den reviderte, hvilket årsregnskap som er revidert og hvilket regnskapsregelverk som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet
• gi en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet der det minst skal opplyses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt
• uttale seg om årsregnskapet etter revisors mening gir et rettvisende bilde i samsvar med det regnskapsregelverket som er benyttet og om det oppfyller gjeldende lovkrav. Revisors konklusjon skal enten være uten forbehold, med forbehold eller negativ. Hvis revisor ikke har grunnlag for å konkludere, skal det opplyses at revisor ikke kan uttale seg
• ved bruk av presisering vise til forhold i årsregnskapet som revisor mener bør fremheves uten å ta forbehold
• opplyse om andre forhold som revisor på grunnlag av revisjonen anser at brukerne av revisjonsberetningen bør gjøres kjent med
• uttale seg om årsberetningen etter revisors mening er konsistent med årsregnskapet og om årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav
• basert på kunnskapen opparbeidet gjennom revisjonen av årsregnskapet angi om det er avdekket vesentlige feilinformasjon i årsberetningen og opplyse om arten av slik feilinformasjon
• uttale seg hvis det er vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan gi grunnlag for betydelig tvil om den revidertes evne til fortsatt drift

Revisor skal kommunisere skriftlig til styret om alle forhold som er fremkommet ved revisjonen og som styret bør gjøres kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver, herunder vesentlige

• • mangler i foretakets interne kontroll
  • brudd på bokføringsreglene og andre lovkrav
  • avdekkede misligheter
• Revisor skal angi hva forholdet gjelder og hvilke konsekvenser det vil ha for revisjonen hvis forholdet ikke følges opp.
• Revisor skal se etter at de kommuniserte forholdene er behandlet av styret.
• Det skal fremgå av den skriftlige kommunikasjonen at den er gitt etter disse bestemmelsene.
• Det reviderte foretaket skal oppbevare denne skriftlige kommunikasjonen 

Konsekvenser:

• Ny revisorlov inneholder ingen særnorske tillegg i revisjonsberetningen.
  • Kravet om at revisor skal uttale seg om ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er opphevet.
  • Kravet om å opplyse om det er avholdt pliktig møte mellom styret og revisor er også opphevet.
• Kravet om uttalelse i revisjonsberetningen hvis det er vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, underbygger at revisor skal begrunne et forbehold eller negativ beretning og omtale en presisering som gjelder fortsatt drift. Bestemmelsen medfører ikke at revisor skal utføre andre revisjonshandlinger enn det som er praksis i Norge i dag.
• Revisor får en noe utvidet plikt til å opplyse om feilinformasjon i årsberetningen. Dette omfatter hele årsberetningen, og ikke kun opplysningene om årsregnskapet, fortsatt drift og overskuddsdisponering.
  • På samme måte som i dag, innebærer ikke dette et selvstendig krav om å revidere årsberetningen.
• Kravet om «30.6-beretning» bortfaller.
• Kommunikasjonen med styret blir mer relevant. Lovkravet om dette gjelder for forhold som styret bør gjøres kjent med. Det erstatter dagens krav om å påpeke angitte forhold uansett vesentlighet.
• Kommunikasjonen med styret skal fortsatt nummereres. 

Begrunnelse:

Revisjonsberetningen har en sentral rolle i revisjonen av selskapets finansielle rapportering. En viktig del av revisjonsdirektivet og -forordningen er å harmonisere kravene til revisjonsberetningen ytterligere. Det er viktig at også personer uten inngående kjennskap til regler som gjelder for norske revisorer, kan sette seg inn i revisjonsberetningen til norske selskaper. Departementet mener derfor det på dette området generelt er hensiktsmessig å unngå særnorske krav i den grad ikke andre tungtveiende hensyn tilsier noe annet.

Selv om en absolutt frist kan ha en oppdragende effekt, mener departementet at å avgi revisjonsberetning innen en absolutt frist også der årsregnskapet ikke foreligger, vil ha begrenset verdi for regnskapsbrukerne.

Departementet mener at det er viktig at revisors kommunikasjon med styret om vesentlige forhold som har fremkommet i revisjonen, har notoritet og er kontrollerbar. En mer generell bestemmelse i dag vil åpne for at kommunikasjonen kan bli bedre tilpasset de konkrete forholdene. Kravet om nummerering er godt innarbeidet i revisjonsbransjen og gjør det enklere å få oversikt over revisors kommunikasjon med styret.